Ny studie av sikkerhetsforvaltning og polisiær virksomhet ved globale knutepunkter

Master i administrasjons- og organisasjonsvitenskap Martin Nøkleberg ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: : 11. juni 2021 11:15–15:00, zoom 

Flyplasser og havner kan betraktes som globale knutepunkter, og de er avgjørende for å koble sammen og legge til rette for en enorm flyt av mennesker, varer og kapital hver dag. Men som følge av den sentrale posisjonen er områdene utsatt for risiko og ses på som kritisk infrastruktur. Som en konsekvens har det voks frem omfattende reguleringsregimer for både lufthavner og havner, og sikkerhetsarbeidet anses derfor å være komplekst. 

Prosjektet bygger på casestudier fra Oslo lufthavn, Stavanger havn, og Kristiansand havn. Ved å kombinere perspektiver om opplevelser av samarbeid og sikkerhetspraksis bidrar studien med empirisk innsikt og forståelse av den nordiske konteksten av sikkerhetsforvaltning.

Samarbeid og nettverksstrukturer – et spørsmål om interesser?

Sikkerhetsutfordringer ved de globale knutepunktene er komplekse og går ofte på tvers av organisatoriske grenser. Samarbeid, koordinering og utveksling av informasjon og ressurser vokser frem som sentrale redskap for effektivt å håndtere risiko og sårbarheter. Avhandlingen fremhever at skillelinjene mellom offentlig og privat er avgjørende for hvordan aktørene forstår seg selv og hvordan de navigerer og posisjoner seg i samarbeid.

Studien viser blant annet at samarbeidsrelasjoner kan være preget av manglende anerkjennelse av andres kompetanse og ekspertise, særlig når det er interesseforskjeller på tvers av skillelinjen offentlig-privat. Dette leder til at relasjonene tidvis blir preget av spenninger og frustrasjon.

Avhandlingen peker også på betydningen av sektorielle allianser ved at aktørene som deler interesser og er like hverandre (eksempelvis offentlig-offentlig samarbeid) opplevde større gjensidighet og at det var lettere å etablere tillitsfulle relasjoner. Hvordan samarbeid oppleves og utvikler seg synes derfor å være et spørsmål om interesser.

Eksepsjonelle trusler som en del av hverdagspraksis

I tillegg til å fokusere på samarbeid adresserer avhandlingen diskusjoner i skjæringsfeltet mellom eksepsjonalitet og det hverdagslige, og viser hvordan polisiære aktører opplever og utvikler strategier for å håndtere eksepsjonelle trusler som en del av hverdagslige praksiser.

På den ene siden viser analysen at et instrumentelt tankesett, basert på risikostyring, kalkulasjon, og militarisering, står sentralt for å gjøre hverdagen og trusler mer håndgripelig. Men like viktig synes å være at en rekke aktører drar veksler på en dimensjon som karakteriseres som den menneskelige siden ved sikkerhetspraksiser. I den forbindelse viser avhandlingen at det utvikles mekanismer hvor det ytes aktiv motstand, gjerne i forsøk på å skape spenning i hverdagen og redusere kjedsomhet. Disse prosessene ses på som et motsvar til de instrumentelle sidene ved sikkerhetsarbeid, som gjerne gis mye oppmerksomhet.

Les mer om disputasen og avhandlingen og  på Det juridiske fakultets nettsider.