Ny rapport om Fagfornyelsen: Solidaritet og nestekjærlighet er nærmest usynlig i læreplanene

– Verdiene skaperglede, engasjement og utforskertrang er tydelig med fra formålsparagrafen over i læreplanene for fagene. Men solidaritet, nestekjærlighet, tilgivelse og åndsfrihet har nærmest blitt borte på veien, sier professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo (UiO).

Karseth er prosjektleder for en stor evaluering av det fornyede Kunnskapsløftet (LK20) som trådte i kraft høsten 2020.

Onsdag 29. juni ble fjerde delrapport fra evalueringsprosjektet lansert. I rapporten undersøker Karseth og kolleger hvordan de politiske målene for læreplanfornyelsen er fulgt opp i de konkrete læreplanene og i støtteressursene.

Global rettferdighet utelatt fra bærekraftstemaet

– Fagfornyelsen skulle bidra til å løfte sentrale samfunnsutfordringer tydelig inn i læreplanverket. Men samfunnsutfordringene er overraskende vagt og utydelig beskrevet – både i de politiske styringsdokumentene og i selve læreplanverket, sier Karseth.

De tre samfunnsutfordringene som er utpekt til tverrfaglige tema i opplæringen, er bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap.

– Særlig beskrivelsen av bærekraftig utvikling er sprikende. Temaet forstås dessuten nokså smalt, og da først og fremst som klima- og miljøutfordringer. Mens FN løfter global rettferdighet i denne sammenheng, vektlegges sjelden denne siden av bærekraftig utvikling i læreplanene. Dette kunne for eksempel vært koplet til formålsparagraf-verdien solidaritet, sier Karseth.

Pensum ble ikke krympet likevel

Forskerne finner også at stofftrengselen i skolen består. Krymping av «pensum» var et sentralt mål for fornyelsen av læreplanen Kunnskapsløftet. Antall kompetansemål skulle ned.

– Fagfornyelsen har ført til færre kompetansemål. Men kompetansemålene har blitt mer generelle, og de favner bredere enn de gjorde i 2006-læreplanene. Dermed er mengden som skal læres like stor. Det er i praksis fortsatt lærerne som må håndtere denne stofftrengselen, sier Karseth.

Noen funn fra rapporten

1. De tre tverrfaglige temaene (samfunnsutfordringene) er vagt formulert.
2. Formålsparagraf-verdiene solidaritet, nestekjærlighet, åndsfrihet og tilgivelse er nesten usynlige i læreplanene for fagene.
3. Global rettferdighet, som ledd i bærekraftig utvikling, er ikke i fokus.
4. Stofftrengselen i skolen består. Selv om antallet kompetansemål er redusert, er det faglige omfanget av målene like stort.
5. Den fornyede læreplanen har, i likhet med sin forgjenger, fokus på læringsutbytte og kompetanse som kan måles hos individet. Skolens danningsoppdrag, sosiale og emosjonelle sider nedtones.
6. Sammenhengen mellom læreplanens overordnede del og læreplanene i de enkelte fagene er tydeligere enn i forrige læreplan.
7. Dybdelæring rammes tydelig inn i det enkelte fag. Men med faglige siloer svekkes muligheten for dybdelæring på tvers av fag, og også sammenhengene til livet utenfor skolen.
8. Utdanningsdirektoratets digitale læreplanvisning skal hjelpe lærere og andre læreplanbrukere med å navigere i læreplanverket. Forskerne peker på at den digitale visningen kan føre til en fragmentert lesning av læreplanene.
9. Utdanningsdirektoratet tilbyr også digitale støtteressurser og kompetansepakker på nett. Forskerne ser disse som nyttige. De peker likevel på at direktoratet her må balansere mellom styring og støtte, for ikke å overkjøre lærerprofesjonen sin frie fortolkning av læreplanene.

--
Rapporten Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk er forfattet av professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk (UiO), førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme og professor emerita Eli Ottesen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO).

Rapporten er den fjerde rapporten i forskningsprosjektet "Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser" (EVA 2020). Evalueringen gjennomføres av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og er bestilt og finansiert av Utdanningsdirektoratet.