Ny rapport om bruksmangfold fra Medietilsynet: Tydelig generasjonsskille i mediebruken

– Faren med at de eldste henger etter i den digitale mediebruken, er at én befolkningsgruppe risikerer å falle systematisk utenfor visse mediebruksmønstre som deles av det store flertallet. Det er problematisk i et demokratisk perspektiv, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Åtte av ti følger nyheter daglig

Hele åtte av ti nordmenn følger med på nyheter fra de norske redaktørstyrte journalistiske mediene hver dag, viser Medietilsynets rapport. Blant dem som ikke oppsøker de redaktørstyrte nyhetskildene direkte daglig, er yngre, kvinner og de med lav utdanning og inntekt noe høyere representert. Kun én prosent oppgir at de ikke følger med på nyheter i det hele tatt.
– I Norge har vi bred tilgang til infrastruktur og et mangfold av uavhengige medier i hele landet, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det er bra at mange bruker flere medier og kilder i sitt daglige nyhetskonsum. Samtidig er det viktig å finne ut mer om de gruppene som i mindre grad orienterer seg mot de norske redaktørstyrte mediene, sier Velsand.

Medietilsynet har ikke gjort egne undersøkelser av mediebruken blant innvandrere generelt, men koronapandemien har aktualisert behovet for større innsikt i hvilken rolle nyhetsmediene også spiller for å nå ut til disse gruppene med informasjon. Tall fra NRK viser at innhold fra allmennkringkasteren når daglig ut til nær 80 prosent av alle innvandrere, noe som er svært positivt for bruksmangfoldet.
– Det må gjøres egne undersøkelser for å få mer innsikt i for eksempel innvandrernes nyhetsbruk, noe Medietilsynet vil jobbe videre med, sier Velsand.

Nordmenns tidsbruk på nett er rekordhøy

Nordmenns nettbruk var rekordhøy i 2019, i gjennomsnitt to timer og femtiåtte minutter hver dag. Det er dobbelt så mye tid som for direkte-tv, som brukes nest mest. Tidsbruken på direkte-tv er likevel nesten halvert de siste ti årene.

Radiolyttingen har aldri vært så lav som i 2019, med én time og fem minutter i gjennomsnitt. Avislesingen har vært stabil på 31-33 minutter daglig siden 2016, men med en klar forskyvning fra papir til nett.

Andelen som ser strømme-tv fremfor direkte-tv er i sterk vekst. Omtrent 35 prosent i gruppen under 34 år ser direkte-sendinger på tv, mens andelen dobler seg fra fylte 45 år. 60 prosent i gruppen over 45 år lytter til direktesendinger på radio, mens kun 29 prosent under 24 år gjør det samme. De eldre bruker mer tid på papiraviser, mens de de yngre bruker mer tid på nettaviser.

– De to klareste tendensene i nordmenns mediebruk er økt bruk av digitale plattformer og generasjonsskillet i type bruk, sier Velsand.

Færre har sosiale medier som viktigste nyhetskilde

65 prosent har tv som en av sine viktigste nyhetskilder, 58 prosent gratis nettavis, 41 prosent betalt nettavis, 23 prosent papiravis og 36 prosent radio. Kun 18 prosent har sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder, og andelen er betydelig redusert det siste året. Selv om rundt 20 prosent blant dem under 30 år har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, oppgir langt flere i denne gruppen redaktørstyrte medier som sine viktigste nyhetskilder. – Dette bekrefter at de redaktørstyrte mediene er sentrale nyhetskilder på tvers av aldersgrupper, sier Velsand.

Flere betaler for nyheter

Det siste året har andelen i befolkningen som har betalt nettavis som sin viktigste nyhetskilde, økt markant fra 34 til 41 prosent. Samtidig har det vært en klar økning i andelen som har tilgang til betalte avisnyheter digitalt, også blant de unge mellom 18 og 30 år.
– Økningen er en konsekvens av at flere vurderer betalt nyhetsinnhold som viktig i sitt nyhetskonsum, sier Velsand. 

Her kan du lese hele rapporten om det norske bruksmangfoldet

Se sendingen fra nettseminaret: "Mediemangfold: Har koronaen endret våre medievaner?" 29. januar

Nordmenns mediebruk

• Interessen for nyheter er stor; bare én prosent oppgir at de ikke bruker noen nyhetskilder og sier at de ikke følger med på nyheter. Hele åtte av ti nordmenn følger med på nyheter daglig.
• 65 prosent har tv og 58 prosent har gratis nettavis som sine viktigste nyhetskilder. 41 prosent har betalt nettavis, 23 prosent har papiravis og 36 prosent har radio som sine viktigste nyhetskilder. Andelen som oppgir sosiale medier som en av sine viktigste nyhetskilder, falt markant fra 26 prosent i 2019, til 18 prosent i oktober 2020.
• Andelen som oppgir betalt nettavis som en av sine viktigste nyhetskilder, økte betydelig fra 34 prosent i mars/april til 41 prosent i oktober 2020. Andelen med tilgang til betalte avisnyheter digitalt har økt fra 53 prosent i 2018, til 59 prosent i mars/april 2020 og ytterligere til 63 prosent i oktober 2020.
• Nordmenns nettbruk var rekordhøy i 2019, i gjennomsnitt to timer og femtiåtte minutter hver dag. Det er dobbelt så mye som for direkte-tv, som brukes nest mest. Tidsbruken på direkte-tv er likevel nesten halvert de siste ti årene.
• Radiolyttingen har aldri vært så lav som i 2019, med én time og fem minutter i gjennomsnitt.
• Avislesingen har vært stabil på 31-33 minutter daglig siden 2016, men med en klar forskyvning fra papir til nett.
• Det går et tydelig generasjonsskille ved 45 år når det gjelder mediebruk. Nordmenn under 45 år er mer digitale, mens folk over 45 år bruker mer tid på lineære plattformer. Omtrent 35 prosent i gruppen under 34 år ser direkte-tv, mens andelen dobler seg fra fylte 45 år. 60 prosent i gruppen over 45 år lytter til direktesendinger på radio, mens kun 29 prosent under 24 år gjør det samme. De eldre bruker mer tid på papiraviser, mens de de yngre bruker mer tid på nettaviser.
• Kvinner velger bort nyheter om politikk, økonomi og samfunn i større grad enn menn, og de er mer opptatt av underholdningsnyheter, hendelsesnyheter og kunst, kultur, musikk og litteratur enn det menn er. Over dobbelt så mange menn som kvinner bruker utenlandske nyhetskilder (27 mot 12 prosent).
• Færre med lavere utdanning bruker tid på «harde nyheter» om politikk, økonomi og samfunn, og de bruker generelt mindre tid på å sette seg inn i nyhetssakene enn folk med høyere utdanning. Personer uten universitets- eller høgskoleutdanning bruker mer tid på å lytte og se direkte-sendinger på radio og tv enn personer med høy utdanning. Dette kan også ha sammenheng med alder, og at høyere utdanning er vanligere blant unge.
  
  Kilder: Medietilsynet, SSB Norsk Mediebarometer, Kantar 24 timer, MBL Betaling for nyheter og Reuters Digital News Report.