Ny rapport: Det norske forbruket akselererer utryddingen av arter

Det viser en fersk rapport skrevet av Sintef i samarbeid med Naturvernforbundet. Vi vet en del om klimaavtrykket fra det norske forbruket, men har fram til nå hatt lite informasjon om naturavtrykket fra norske husholdninger. Funnene i rapporten er helt klare: Norske husholdninger har større naturavtrykk enn land vi liker å sammenligne oss med, og bidrar dermed til å akselerere utryddingen av truede arter på verdensbasis.

- Vi ser helt klart at jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet. Artstapet vi forårsaket med forbruket vårt, tredoblet seg fra 1995 til 2015. Med andre ord utrydder vi potensielt nesten tre ganger så mange arter med måten vi lever på i dag, som vi gjorde med levesettet vi hadde for omtrent 30 år siden, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet.

Her kan du lese rapporten: Hvordan norsk forbruk utrydder arter (Naturvernforbundet 2023) 

Skyhøyt forbruk

Nordmenn er i europatoppen når det kommer til forbruk. I gjennomsnitt bruker hver nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.

Forbruket til hver av oss krever årlig 33.900 m2 areal - nesten fem ganger Ullevaal stadion. Til sammenligning klarer en gjennomsnittlig EU-borger seg med under halvparten.

- Når man ser på disse volumene, er det ikke så vanskelig å se for seg at naturmangfoldet blir svekket. Alt krever ressurser, dyr trenger naturen på samme måte som oss. Og jo mer vi forbruker, jo mer areal trenger vi for å dyrke og produsere disse tingene. Forbruksveksten går rett og slett på bekostning av dyra våre, sier Bonnevie Hansen.

Prisen betales av andre

I tillegg viser rapporten at det norske forbrukets effekt på biologisk mangfold i størst grad skjer der råmaterialer utvinnes og produksjon foregår. Bare ¼ av råvarene og arealet vi beslaglegger er i Norge.

- Forbruket vårt forsterker forskjeller. Ikke alle har råd til å være med på kjøpefesten, og globalt ser vi at det er landene med høyest verdiskapning som har de laveste miljøeffektene hos seg selv – fordi vi legger dem på andre. Fattige land må håndtere en uforholdsmessig stor del av miljøbelastninga, men sitter igjen med lite av den økonomiske gevinsten.