Ny og bedre farevarsling for skogbrann

De neste dagene er det meldt svært høye temperaturer i Sør-Norge, noe som øker skogbrannfaren. 

– Høye temperaturer og varme er noe av det som øker sannsynligheten for at en skogbrann oppstår, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt. 

Ved hjelp av finansiering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Meteorologisk institutt laget en ny skogbrannfareindeks for Norge.

Denne indeksen gir en indikasjon på hvor det kan være forhold som gjør at en skogbrann kan starte og hvor fort denne kan spre seg.

Her kan du se skogbrannindeksen. 

Utgangspunktet har vært den kanadiske Fire Weather Index (FWI), som er en av de mest brukte internasjonalt. Denne metoden brukes også i Sverige.

– Mens vi tidligere kun hadde 100 punkter med skogbrannfareindeks, dekker vi nå hele landet.  Vi bruker de beste analyser og prognoser vi har tilgjengelig, sier Mjelstad.

Gir beredskapsmyndigheter mer info

Den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Når det ikke er regn øker faren for skogbrann. Hvis det også er vind øker faren enda mer.  

– Dette gir beredskapsmyndighetene, blant annet brannvesen og kommuner, et mer presist og solid varsel å forholde seg til, sier Mjelstad. 

Disse stedene er mest utsatt for skogbrann

Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare.  

– Ofte ser vi at vi har utfordringer om våren på Vestlandet. Den tørre lyngen vi har langs kysten kan lett antennes og brenner godt, sier Mjelstad.  

De mest skogrike områdene i Norge har vi på Østlandet og Sørlandet, og det er disse områdene som er mest utsatt for skogbrann. 

– Når trær brenner, kan vi få mer intense branner, som kan være vanskeligere å kontrollere. Det er også her vi har mest tordenvær. Lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slukke, sier Mjelstad. 

Skogbrann skjer oftere og oftere

I et stadig varmere klima vil skogbrannfaren være økende, også i Norge. 

– Vi kommer til å oppleve tørre og varme somre oftere enn vi har sett før. I tillegg ventes nedbør å komme mer konsentrert når den først kommer. I stedet for værfronter med sammenhengende nedbør venter vi mer nedbør i form av styrtregn, med de utfordringer det fører med seg. Noen steder kan få problemer med for mye overvann, mens andre steder vil forbli tørre og ha stor skogbrannfare, sier Mjelstad. 

Overvåker skogbrannfaren

Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august. Helikopteret er stasjonert på Torp utenfor Sandefjord.

– DSB overvåker skogbrannfaren løpende, og i perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere skogbrannhelikoptre i beredskap rundt om i landet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar, men Staten har flere ordninger for å bistå kommuner som rammes av skogbranner.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret bistår også med mannskaper og utstyr ved mange skogbranner, sier Ly.

Bålforbud til midten av september

Husk at det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september. Utenom dette tidsrommet plikter enhver å vise aktsomhet ved aktiviteter som kan føre til brann.

Det er viktig å forholde seg til lokale myndigheters vurdering av hvor stor skogbrannfaren er der du bor.