Rambøll

Ny kartlegging: Etter ti måneder med hjemmekontor er slitasjetegnene tydelige

Del
Etter at store deler av befolkningen har jobbet hjemmefra i snart ti måneder, begynner flere å merke slitasjen. Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av effektene av hjemmekontor.
Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av effektene av hjemmekontor. Foto: iStock
Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av effektene av hjemmekontor. Foto: iStock

I mer enn ti måneder har korona-pandemien påvirket hverdagen vår, både på jobb og privat. Rambøll har i denne perioden kartlagt hvordan ansatte i flere titalls norske virksomheter har opplevd denne situasjonen. For flere av virksomhetene er det gjort gjentagende undersøkelser, noe som gir muligheter til å se på langtidseffekter av den endrede arbeidssituasjonen.

Færre trives og ønsker hjemmekontor videre

–Det er flere tydelige slitasjeforhold nå. Der det før sommeren var en grunnleggende tanke om at «dette går overraskende bra», ser vi nå flere kritiske ansatte. Den største endringen ser vi for opplevelsen av stress og balanse mellom jobb og fritid. Det er mer stress i hverdagen nå, og det er vanskeligere å balansere jobb og privatliv. Dette er gjeldende for alle, men i størst grad de som samarbeider mye i jobben sin. For disse ansatte er hyppig kontakt med kolleger og leder viktig for å få løst oppgavene. Samtidig skaper dette et langt større stressnivå enn i en normalsituasjon. Vi ser ellers at færre trives med situasjonen, og det også er færre som ønsker å bruke hjemmekontor når man kommer tilbake til en normalsituasjon, sier Vetle Høivang, Manager i Rambøll Management Consulting.

Unge ansatte og ledere i risikosonen

I kartleggingen Rambøll har gjort er det spesielt unge medarbeidere under 40 år som nå opplever størst utfordringer knyttet til hjemmekontor.
– Årsaken til dette ser ikke ut til å knytte seg til omsorg for barn, men heller at denne gruppen har dårligere fysiske rammer, som for eksempel at de bor trangere. Det er også mulig at behovet for hjelp og støtte fra kollegaer er større i denne gruppen, og at dette er en annen grunn til at disse opplever situasjonen som mer krevende, sier Høivang.

Ledere er en annen gruppe som gjennom hele perioden har pekt seg ut som en gruppe med en mer krevende arbeidssituasjon enn før Covid-19. I tillegg til å måtte omstille seg ekstra hurtig, har pandemien også stilt spesielle krav til ledelse.

– I denne perioden har ledere blitt nødt til å styre dagene sine etter sine medarbeidere i langt større grad enn tidligere. Ledere med ansatte på hjemmekontor må nå være mer oppsøkende og planlegge dagen sin etter dette. Dette gir en opplevelse av mindre selvbestemmelse, og en større grad av stress. Vi ser at det er en stor risiko at lederne opplever situasjonen som så krevende som de gjør. Over lang tid kan det være grunn til å være bekymret for at de ikke lenger orker å gjøre det ekstra stykket arbeid som må til for å holde hjulene i gang i perioden.

Hjemmekontor er mer enn en god stol

I første del av pandemien var tilrettelegging av den fysiske og tekniske arbeidshverdagen viktig for å få til et godt og effektivt arbeid hjemmefra. Dette er fremdeles viktig, men kartleggingen viser at andre forhold nå i større grad skiller de som trives godt og dårligere. Den største endringen fra de tidligere kartleggingene er samarbeid.

–Enheter som er gode til å dele informasjon og har god takhøyde og samarbeidsklima, har ansatte som trives bedre, og ikke minst – de får løst oppgavene sine mer effektivt og med bedre kvalitet. Samtidig ser ikke hyppigheten av kontakt ut til å ha en like positiv effekt som tidligere. Hyppig kontakt er viktig for oppgaveløsing, men ikke trivsel. Vi kan kanskje si at det har blitt viktigere å være god på å samarbeide, og å bruke møtepunktene man har på en god og effektiv måte.

Fortsatt hjemmekontor fremover – hva da?

Fortsatt er det mange som ser fordeler med å jobbe hjemmefra, og som ønsker seg bruk av hjemmekontor fremover. Større fleksibilitet, spart reisetid, mer effektive møter og mindre forstyrrelser er noen av grunnene disse oppgir. På den annen side er det noen langtidseffekter av hjemmekontor kartleggingen avdekker. Spesielt kritisk er det for dem som har opplevd utfordringer i hele perioden. De som har sittet hjemme i ti måneder under dårlige fysiske forhold har et stort behov for endring.

–I tillegg er situasjonen for dem som er avhengig av å jobbe mye med andre, eksempelvis ledere og de som jobber mye teambasert, grupper man skal være oppmerksom på. Mange av disse opplever et usunt stressnivå i hverdagen, og her er det nok i større grad viktig å se på måten man samarbeider på og om denne kan bli bedre. På lenger sikt kan man merke seg at arbeid for mange har blitt veldig operativt. Man får løst oppgavene sine, men det kan være krevende å være kreativ, og jobbe med forbedring, endring og innovasjon. Dette har ikke de samme konsekvensene på kort tid, men det er en effekt man nok vil merke på lengre tid. Det samme gjelder samarbeid på tvers, som mange virksomheter opplevde som krevende allerede før pandemien, forteller Vetle Høivang.

For henvdendelser: 

Vetle Høivang, Manager, Rambøll Management Consulting - mob. 977 82 719

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av effektene av hjemmekontor. Foto: iStock
Økende stress, redusert trivsel og manglende balanse mellom jobb og fritid er noen av effektene av hjemmekontor. Foto: iStock
Last ned bilde

Lenker

Om Rambøll

Rambøll
Rambøll
Harbitzalléen 5
0275 OSLO

22 51 80 00http://www.ramboll.no

Rambøll

Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg, transport, vann, miljø, energi og ledelseskonsultering. I Norge har vi 13 kontorer med om lag 1700 eksperter, som jobber tverrfaglig på store og små prosjekter. Arkitektfirmaet Henning Larsen er en del av Rambøll Gruppen, og er et studio for arkitektur, landskap, urbanisme og interiør, grafikk og lysdesign.  

Rambøll ble grunnlagt i Danmark i 1945. Rambølls mer enn 18 000 eksperter skaper inspirerende og bærekraftige løsninger som skal gi rom for vekst og utvikling, og som er til det beste for kunden, sluttbrukeren og samfunnet omkring. Våre tjenester skal resultere i verdier både for oss som lever i dag, og for dem som kommer etter oss.

Rambøll kombinerer lokal erfaring med global kunnskap over hele verden for å skape bærekraftige byer og samfunn. Vi kombinerer vår innsikt og evne til å drive frem positiv forandring og bringer den videre til våre kunder som ideer, som kan realiseres og gjennomføres. Vi kaller det: Bright ideas. Sustainable change. 

Rambøll var første norske virksomhet, og første rådgivende ingeniørvirksomhet i verden, som ble sertifisert etter bærekraftsmålene til FN, og er medlem av Skift - Næringslivets klimaledere.

Følg pressemeldinger fra Rambøll

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Rambøll på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Rambøll

Ramboll lanserer åpen tilgang til database for å sammenligne klimagassreduksjon i bygg12.3.2024 11:30:00 CET | Pressemelding

Ramboll CO2mpare, en benchmark-database for klimagassananalyser med over 130 byggeprosjekter fordelt på seks land, gjør det mulig for aktører i byggebransjen og myndigheter å sammenligne og vurdere sine strategier for klimagassreduksjon. Den første internasjonale åpne tilgangsdatabasen av sitt slag ble offisielt lansert på Bygg og Klima Globalt Forum, i Paris, 7. mars.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye