Blant tiltakene er å øke kunnskapsgrunnlaget, sikre en trygg straffegjennomføring og styrke tilbakeføringsarbeidet. Fornærmede skal ivaretas bedre, alle personer dømt for seksuallovbrudd skal risikokartlegges, og behandlingstilbudet skal gjennomgående styrkes.

- Seksuallovbrudd, uansett form, er dypt integritetskrenkende og har ofte alvorlig helsemessige og sosiale konsekvenser for de fornærmede. Særlig sårbare er barn som ofre. Tiltak for å motvirke tilbakefall for personer dømt for seksuallovbrudd er av betydning, både for fornærmede og for samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen ønsker, gjennom denne fagstrategien, å styrke dette arbeidet, sier avdelingsdirektør for Forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs.

Antall seksuallovbruddsdømte øker
Antallet som dømmes for seksuallovbrudd har økt kraftig de siste årene og økningen forventes å fortsette. I år 2000 utgjorde denne gruppen 6 prosent av alle domfelte i fengsel. I 2020 var denne andelen økt til nærmere 25 prosent. Antall personer dømt til forvaring for seksuallovbrudd er mer enn tredoblet siden 2007. Cirka 30 prosent av unge i alderen 15-24 år i fengsel er dømt for seksuallovbrudd.

Nærmere om enkelte av tiltakene i fagstrategien
Risikokartlegging og styrking av behandlingstilbudet: For å redusere risikoen for tilbakefall vil kriminalomsorgen risikokartlegge alle personer dømt for seksuallovbrudd, samtidig som behandlingstilbudet styrkes. Det er viktig å sikre en trygg tilbakeføring til samfunnet blant annet gjennom gradvis progresjon og botrening. Det legger rammer rundt den domfelte som reduserer risikoen for ny kriminalitet.

Bedre ivaretakelse av fornærmede: Personer dømt for seksuallovbrudd skal prioriteres for rask innkalling til straffegjennomføring. Kriminalomsorgen vil sikre at fornærmedes ønsker om å bli varslet ivaretas best mulig. I samarbeid med lokale konfliktråd skal kriminalomsorgen tilrettelegge for at fornærmede og domfelte får tilbud om gjenopprettende prosesser under straffegjennomføring. Det forutsettes at domfelte erkjenner egen kriminalitet og at fornærmede samtykker.
Organisasjoner som representerer fornærmede vil i større grad bli inkludert.

Seksuallovbrudd er utfordrende
Seksuallovbrudd som grunnlag for straffegjennomføring i fengsel og samfunn omfatter voldtekt, overgrep mot barn, incest, blotting, samt nettkriminalitet, som er en nyere og økende form for seksuallovbrudd.

Personer dømt for seksuallovbrudd har store individuelle forskjeller i problematikk, behov og risiko for tilbakefall. Noen er ressurssterke, andre har lettere psykisk utviklingshemming, volds- og/ eller rusproblemer og psykiske lidelser. Mange har omfattende behov for bistand til å skaffe bolig, arbeid og opplæring, behandling, sosialt nettverk mv.

De møtes som oftest med fordømmelse av samfunnet eller under straffegjennomføringen. Dette kan gjøre det vanskelig for domfelte å delta i kriminalomsorgens tilbud og i behandling fra helsetjenesten. Fagstrategien har derfor en rekke tiltak overfor personer dømt for seksuallovbrudd for å skape trygghet og redusere isolasjon, styrke innholdet rettet mot lovbruddet, samordne kontroll og tilbakeføring, samt styrke kompetansen blant ansatte.

Hele fagstrategien ligger som vedlegg til pressemeldingen i kriminalomsorgens presserom på NTB Kommunikasjon.