– De nye kravene vi foreslår vil styrke og forbedre konsesjonsprosessen. Tiltakene skal blant annet bidra til at det blir tatt mer hensyn til konsekvensene for miljø og naboer i vindkraftsaker, sier Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE gitt en rekke anbefalinger om nye krav og prinsipper som bør inkluderes i konsesjonsbehandlingen av vindkraft. Forslagene omfatter både grundigere utredninger, og flere nye standardvilkår som minimumsavstand til bebyggelse, maksimal høyde for vindturbinene og kortere frist for utbygging. Det er også foreslått nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser, og en prosess for nedlegging av vindkraftverk, der tilbakeføring og restaurering av landskapet er viktige temaer. Arbeidet er en oppfølging av Stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Hensynet til miljø og naboer

Konsekvenser for miljø, naboer og annen virksomhet skal i større grad hensyntas, tydeliggjøres og påvirke konsesjonsbehandlingen av vindkraftsaker. NVE har foreslått flere tiltak som kan bidra til dette.

Å utrede konsekvenser er en viktig del av konsesjonsprosessen. NVE har foreslått at det stilles flere og mer saksspesifikke krav til konsekvensutredning av vindkraftverk. Dette inkluderer blant annet nye krav til hvilke metoder som skal benyttes, og krav til temaer som samfunnssikkerhet, folkehelse og naturmangfold.

– Vi mener at disse forslagene vil bidra til at vi får grundigere utredninger med jevnere kvalitet, sier Nordberg.

Tydeligere og mer oversiktlige konsesjonsvilkår er et annet forbedringspunkt. NVE har derfor lagt fram en ny mal for vilkår til vindkraftverk som har fått konsesjon. Malen inneholder både standardvilkår som bør være med i alle konsesjoner, og vurderinger av tematiske vilkår som bør brukes i enkelte saker, avhengig av lokale forhold. Eksempler på foreslåtte standardvilkår er minimumsavstand til bebyggelse, maksimal høyde for turbinene, frist for å sende inn detaljplan og bortfall av konsesjon dersom fristen ikke overholdes.

– Målet med alle tiltakene NVE har utredet og lagt fram er at de sammen skal bidra til riktig og tydelig vektlegging av fordelene og ulempene som vurderes i et vindkraftprosjekt, sier Nordberg.

Behov for mer forskning på virkninger av vindkraft

Ved å gjøre undersøkelser før og etter en vindkraftutbygging, kan vi lære mer om virkninger av utbygginger. Det samme gjelder effekten av avbøtende tiltak. Det er en anbefaling fra NVE at det innføres nye prinsipper for bruk av for- og etterundersøkelser. NVE foreslår å standardisere og systematisere kravene som settes til utbyggere om å gjennomføre slike undersøkelser.

Selv om for- og etterundersøkelser bidrar med viktig kunnskap, er det også behov for ytterligere forskning på effektene av vindkraft.

– Vi mener at det er behov for større studier og forskning på miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraft. Derfor anbefaler vi at det blir utredet ulike finansieringsmodeller for å gjennomføre slik forskning, understreker Nordberg.

Hva skjer når et vindkraftverk skal legges ned?

I Norge gis vindkraftkonsesjoner for inntil 30 år. Når et vindkraftanlegg skal legges ned må anlegget fjernes, og landskapet skal i så stor grad som mulig tilbakeføres til sin naturlige tilstand.

NVE har foreslått en saksbehandlingsprosess der det vil bli krav om å levere en detaljplan for nedleggingen. I detaljplanfasen vil viktige temaer være nettopp tilbakeføring og restaurering av landskapet. NVE vil etter en konkret vurdering sette vilkår om blant annet frister for fjerning og tilbakeføring, kompetanse, og godkjenning av tilbakeføringen.

Les mer om anbefalingene her.