NVE bistår ved kvikkleireskred i Gjerdrum kommune

30.12 om morgenen gikk det et stort kvikkleireskred ved Ask i Gjerdrum kommune. NVE har satt beredskap og bistår nødetatene, med faglig rådgivning om hvilken områder som må evakueres og hvordan redningsarbeidet kan gjennomføres på en tryggest mulig måte.

- Vi føler med alle som har blitt rammet og nå opplever stor utrygghet, midt i juledagene. Dette er en svært dramatisk hendelse, med mange evakuerte og store ødeleggelser. Vårt fokus nå er å bistå nødetatene i redningsarbeidet og få oversikt, sier Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

Fortløpende vurderinger gjøres, basert på oppdatert informasjon fra helikoptre og droner som er inne i området, i tillegg til kunnskap om grunnforholdene i området. NVE benytter geoteknisk kompetanse fra NGI i tillegg til egne fagressurser.

Dette er et område som har vært delvis kartlagt tidligere, og det er kjent at det er kvikkleire i området. Det skal imidlertid spesielle grunnforhold til for at et kvikkleireskred skal gå slik som på Gjerdrum, og det er liten sannsynlighet for at tilsvarende store skred vil gå andre steder på Romerike nå. Det er imidlertid viktig å observere endringer i terrenget og melde disse inn til kommunen. Dette gjelder da særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Leirmassene er ustabile. Vi fraråder å oppholde seg langs skredkantene. På politiets nettsider finner du kart over evakuert område.

Informasjon om skredet oppdateres fortløpende på  på https://varsom.no/nytt/nyheter-flom-og-jordskred/kvikkleireskred-i-gjerdrum-kommune/ 

FAKTA Hva er kvikkleire?

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran breen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under marin grense kan vi finne marin leire.

Ferskt grunnvann har gjennom tusener av år strømmet gjennom denne leira, og har vasket ut det salte porevannet. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira.

Kvikkleire tåler like mye som annen leire før den bryter sammen, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så omfangsrike. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt, eller det oppstår en likevekt på grunn av skredmassene som fyller gropa. 

FAKTA Å bo på kvikkleire

Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. 

Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire

For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare.

• Undersøk om det er kvikkleire i området
• Undersøk hvor mye den tåler - kan jeg gjøre dette og allikevel ha god nok sikkerhet?
• Vær særlig forsiktig i strandsonen og i sjøen

FAKTA Kartlegging av fareområder

Historikk

I 1978 gikk det et stort kvikkleireskred i Rissa i Trøndelag. Én person omkom og det ble store materielle skader. I etterkant av Rissaskredet ble det startet opp en nasjonal kartlegging for å identifisere områder som kunne være utsatt for store kvikkleireskred. Man ønsket å kartlegge hvilke områder som kunne være skredutsatt slik at man kunne gjøre riktige prioriteringer når det gjelder sikring mot erosjon og reduksjon av fare. I tillegg ville det gi kommuner og tiltakshavere et viktig verktøy ved planlegging for ny bebyggelse og infrastruktur.

Metodikken som ble utviklet var tilpasset områder som i utgangspunktet hadde de største mektighetene av marine leirer, i første omgang Trøndelag og Østlandsområdet, altså der man anså at potensialet for store kvikkleireforekomster var størst.

Oversiktskartleggingen har ikke hatt til hensikt å identifisere alle områder hvor det finnes kvikkleire, men man har konsentrert seg om å identifisere områdene hvor det kan gå større skred. Lenge var det bare områder større enn 10 mål som ble registrert som faresoner. Fokuset har vært på skred langs vassdragene (dvs. langs elver og store bekker), og strandsonen har ikke vært inkludert i oversiktskartleggingen før i de siste årene.

Oversiktskartleggingen har pågått i mange år og faresoner for kvikkleireskred som er registrert gjennom dette arbeidet er tilgjengelig for alle, gjennom NVEs «Temakart Kvikkleire»

Utvis aktsomhet under marin grense

Mange steder langs kysten er det ikke foretatt slik oversiktskartlegging. Dette betyr at det finnes forekomster av kvikkleire også utenfor de registrerte faresonene, og at det må utvises aktsomhet også utenfor disse så lenge man befinner seg under marin grense. Dette gjelder også i områder hvor det er utført kartlegging. De registrerte faresonene friskmelder ikke områdene utenfor. I areal­planleggingen vil disse kartene derfor ikke kunne brukes som eneste grunnlag for en vurdering av fare for områdeskred.