Norske kommuner mangler planer mot vold i nære relasjoner
Det viser en kartlegging gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Større kommuner har planer
Kartleggingen av landets 422 kommuner viste at 40 prosent av kommunene hadde handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, hvorav cirka halvparten var interkommunale handlingsplaner.
– Det var flest kommuner med høye innbyggertall som hadde handlingsplaner. Det betyr at innbyggertallet i de 168 kommunene med handlingsplaner, utgjorde 63 prosent av Norges befolkning, sier Astrid Sandmoe, prosjektleder og forsker ved NKVTS.
Hun har ledet arbeidet med kartleggingen, som har bestått av dokumentstudier og intervjuer med ressurspersoner i kommunene.
Hjelpetilbud er lovpålagt
– Regjeringen har i mer enn 10 år oppfordret landets kommuner til å utarbeide handlingsplaner for arbeidet med vold i nære relasjoner. Handlingsplanene kan være en hjelp for kommunene til å videreutvikle sine tjenester til mennesker som utsettes for vold i nære relasjoner, til de som utøver volden og til andre som blir berørt. I henhold til norsk lov, har voldsutsatte krav om helhetlige og individuelt tilrettelagte hjelpetilbud, forteller Sandmoe.
Lager plan av ytre press
72 informanter fra politisk, administrativt og faglig nivå fra 24 utvalgte kommuner, har uttalt seg om kommunenes voldsarbeid. Av disse kommunene har 14 handlingsplaner, 6 kommuner har tidligere hatt handlingsplaner og 4 kommuner har aldri har hatt en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
– Behovet for økt kompetanse og styrking av det tverrfaglige arbeidet, har vært en klar drivkraft for voldsarbeidet i kommunene og for å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, sier forskeren.
Ressurspersonene de intervjuet oppgir at hovedgrunnen til at handlingsplaner ble utarbeidet, var politiske føringer på nasjonalt nivå som ble fulgt opp med lokalt initiativ.
– Gjennomgående får lover og forskrifter mye plass i handlingsplanene, på bekostning av lokale utfordringer, behov og tiltak. Mange av planene har vært dårlig forankret og implementert, og blir i liten grad evaluert og justert, sier Sandmoe.
Forankring er viktig
En godt forankret plan kan bidra til at voldsarbeidet i kommunen blir institusjonalisert og videreutviklet, påpeker Sandmoe.
– Hvis handlingsplanen skal bli et styringsinstrument for voldsarbeidet i kommunen, må planen være politisk og administrativt forpliktende for kommunen og det må kreves jevnlig rapportering, sier hun.
Hun forteller at manglende administrativ kapasitet ble trukket fram som medvirkende årsak til at planer ikke var utarbeidet, evaluert eller revidert. For kommuner som er i ferd med å gå gjennom kommunesammenslåing, er også dette er argument for å utsette slikt arbeid.
Kommunene har vært oppfordret til å lage handlingsplaner siden 2008
Kommunale og interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner ble introdusert av nasjonale myndigheter for å sette temaet på dagsorden og for å bidra til at voldsutsatte fikk et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Dette frivillige tiltaket ble fremsatt i Vendepunkt, som var den nasjonale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner for perioden 2008–2011. Oppfordringen til kommunene har blitt gjentatt i de påfølgende nasjonale handlingsplanene og i Stortingsmeldingen fra 2013 om vold i nære relasjoner.
Fylkesmennene og RVTS (De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) hadde ikke fullstendige oversikter over hvilke kommuner i eget fylke eller region, som hadde handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Prosjektet "Kunnskap om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner" er gjennomfør på oppdrag av, og med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Kontakter
Astrid Sandmoe
Prosjektleder og forsker
Mobil: 458 34 712
Epost: astrid.sandmoe@nkvts.no
Runhild Grønlie
Kommunikasjonsrådgiver
Mobil: 922 46 404
Epost: runhild.gronlie@nkvts.no
Bilder
Om NKVTS
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om terror, vold og traumatisk stress. Formålet er å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som dette kan medføre. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.
Følg pressemeldinger fra NKVTS
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NKVTS
Styrker barns psykiske helse i Uganda: Lærere lærer en ny tilnærming22.4.2024 07:15:00 CEST | Pressemelding
– Om elevene melder om mer støtte fra lærerne og mindre bruk av vold, har vi lykkes, sier Nora Braathu.
Samarbeidsproblemer rundt forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme6.2.2024 09:29:01 CET | Pressemelding
13. februar kl 9.00 presenteres ny forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme. Psykisk uhelse spiller en stor rolle i radikaliseringsprosessen. Men helsetjenestene oppfatter ikke at de har en rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstemisme. Ny rapport belyser utfordringer og muligheter i forebyggingsarbeidet i dets møte med klienters psykiske helseproblemer.
Unge presses til seksuelle handlinger på nett30.1.2024 08:03:43 CET | Pressemelding
I dag presenteres ny forskning om digitale seksuelle overgrep mot barn og unge. Fenomenet er omfattende og økende.
Helse, livskvalitet og hverdagsliv til veteranfamiliene er kartlagt28.11.2023 10:36:38 CET | Pressemelding
For første gang er helse, livskvalitet og hverdagsliv i norske veteranfamilier undersøkt. Funnene viser at de som blir igjen hjemme får de største belastningene når partneren blir sendt i utenlandsoperasjoner. Samtidig er det en opplevelse i flere familier at velferdstiltak i Forsvaret bygges ned.
Lansering av den første norske studien av helse og hverdagsliv i norske veteranfamilier27.11.2023 12:14:36 CET | Pressemelding
Tirsdag 28. november kl 9.00 overrekkes Forsvarsminster Bjørn Arild Gram rapporten fra den første undersøkelsen av helse og hverdagsliv i norske veteranfamilier. Det vil si familier der én eller begge foreldre har deltatt i Forsvarets internasjonale operasjoner. Også generalsekretær Bjørn Rober Dahl i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og generalsekretær Kjetil Bragstad fra Veteranforbundet SIOPS holder innlegg etter at forskningen er presentert. Seminaret foregår i Gullhaugveien 1-3, Nydalen, Oslo kl 9-10.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom