Styrker barns psykiske helse i Uganda: Lærere lærer en ny tilnærming

Braathu er stipendiat i forskningsprosjektet «TREAT INTERACT» som skal styrke kunnskapen om psykisk helse blant lærere på barneskoler i Uganda.

Ønsker å redusere stigma rundt psykisk uhelse for Ugandas barn og unge

Uganda har en ung befolkning. Over 20 millioner, omtrent halvparten av befolkningen, er under 18 år. Nesten hvert fjerde barn har psykiske lidelser.

– I visse miljøer i Uganda er det ikke mye kunnskap om psykisk helse, og det er også en del negative holdninger rundt psykisk uhelse. Folk som har psykiske problemer, kan bli stemplet som forhekset eller onde. Ved å øke kunnskapen og redusere eksisterende stigma rundt psykisk helse, kan barn få raskere og bedre hjelp på skolen eller fra helsesystemet, forteller Braathu.

Regjeringen i Uganda har omtalt barns psykiske helse som en alvorlig folkehelseutfordring har hatt spesielt fokus på barns psykiske helse de siste årene.

Bruker WHO sitt program for mental helse

Frem til 2026 leder NKVTS forskningsprosjektet, der forskere ved Makerere University of Public Health i Uganda, og norske samarbeidspartnere skal tilpasse og implementere en intervensjon for å øke kunnskapen om psykisk helse. Intervensjonen er en tilpasset skoleversjon av Verdens helseorganisasjons (WHO) program for psykisk helse, «Mental Health Gap Action Programme – Intervention Guide» (mhGAP-IG).

– Formålet med programmet er å øke kunnskapen om psykisk helse blant lærere, og å bygge kapasiteten på skolene slik at de kan tilby psykososial støtte til barna. Dernest er målet at lærere identifiserer de barna som har psykiske helseproblemer, og henviser dem til hjelpeapparatet dersom det ikke kan håndteres på skolen, forteller Braathu.

Forbedring av psykisk helseforståelse i Uganda

Forskerne undersøker også stigma rundt psykisk helse; spesifikt stigma som barnas omsorgsgivere og lærere muligens har som påvirker hvordan barn som sliter blir møtt.

– Som barn er man helt avhengig av oppfølgingen fra omsorgsgiver. Omsorgsgivers holdning til psykisk helse kan derfor påvirke om barna blir identifisert, støttet, og om de får behandling. Lærere har også en stor rolle i barnets liv og deres holdninger vil også påvirke barnet, sier Braathu.

Resultater fra Braathus første artikkel viser en sammenheng mellom høyere kunnskap om psykisk helse og lavere stigma. Det antyder at kunnskap er en viktig faktor for å redusere stigma. Mer kunnskap kan dermed øke antallet som søker støtte for psykiske helseproblemer.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd gjennom Program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC), og er et av Norges bidrag for å løse globale helseutfordringer.

Helhetlig tilnærming til barns psykiske helse

Prosjektet legger stor vekt på involvering av relevante aktører innen utdanning, helse og øvrig tjenesteapparat som jobber med barn og unge, inkludert byråkrater, lærere, helsepersonell, politi, religiøse ledere og lokale politiske ledere.

– Målet er å styrke omsorgskvaliteten for barn på skolen og samtidig bidra til at flere barn kan få hjelp med psykiske helseproblemer. Vi håper å få til det gjennom å øke kunnskap om mental helse i skolesystemet og å utvikle og innlemme systemer for samarbeid mellom skole- og helsesektoren. Vi vet at en helhetlig tilnærming er viktig for å få til endring som varer over tid, sier Braathu.

Ansatte ved 18 barneskoler får opplæring i det skoletilpassede programmet, og ansatte i tilhørende helsevesen vil få opplæring i det opprinnelige programmet fra WHO.

Arbeid med holdningsendringer i skolene

Braathu har i flere runder deltatt aktivt i feltarbeid i Uganda. Ved siden av å undersøke effekten av intervensjonen, retter hun også oppmerksomhet mot eksisterende holdninger til psykisk helse og bruk av vold som disiplin.

– I løpet av prosjektperioden har jeg fått være med på feltarbeid i Uganda, der jeg har bidratt til datainnsamling, deltatt på møter med lokale interessenter, og vært aktiv i opplæringen av helsepersonell og lærere.

Saken fortsetter under bildet.

Nora Braathu holder kurs om selvmord og selvskading for helsepersonell i Mbale.

Braathu mener at den direkte involveringen fremmer en kultur- og kontekstsensitiv tilnærming til implementering av intervensjonen, i tillegg til å sikre en empirisk forankring av forskningsarbeidet.

– Hittil har vi fått svært gode tilbakemeldinger fra de som har fått opplæring i intervensjonen. Når man er med i et internasjonalt implementeringsprosjekt tar ting ofte litt lenger tid enn man forventer, og ettersom vi samler data over en periode på 18 måneder blir det jo en stund til vi kan analysere effekten. Det betyr mye å allerede nå få så gode tilbakemeldinger fra lærere og helsepersonell, sier Braathu.

Om TREAT INTERACT-prosjektet

Prosjektet eies av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og gjennomføres i samarbeid med Makerere University of Public Health og følgende norske partnere: UiB, FHI og NTNU. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd (NFR) gjennom GLOBVAC-programmet.

Les mer om prosjektet: TREAT INTERACT: Implementing a user involved education- and health system interactive task-shifting approach for child mental health promotion in Uganda