Miljødirektoratet

Norske havområder blir surere

Del

Norske hav har blitt nesten 30 prosent surere de siste 40 årene. Årsaken er menneskeskapte utslipp av CO2.

Menneskeskapte CO2-utslipp gjør havet surere. Dette kan få store konsekvenser for marine dyr og alger i norske havområder, som kaldtvannskoraller og krabber. Foto: Erling Svendsen
Menneskeskapte CO2-utslipp gjør havet surere. Dette kan få store konsekvenser for marine dyr og alger i norske havområder, som kaldtvannskoraller og krabber. Foto: Erling Svendsen

Norske havområder blir surere, og økte CO2-utslipp fører til at endringen skjer fortere enn tidligere antatt. Dette kan få store konsekvenser for marine økosystemer.  

Dette viser en ny rapport som sammenstiller resultater fra en analyse av de nordiske havene i perioden 1981-2013. Rapporten er basert på en studie utført av Fransner med flere (2022) og en evaluering av trender i havforsuring i nordiske hav. Rapporten er laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet.

–Rapporten viser at menneskeskapte utslipp har ført til at havet blir surere, og at det skjer raskere enn før. Dette kan ha svært negative konsekvenser for blant annet korallrev og annet liv i havet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

I tillegg viser rapporten hvordan havforsuring har endret seg i Nordsjøen og Skagerrak, hvor mye av karbonet i de norske havområdene som stammer fra menneskeskapte utslipp av CO2, og hvordan dette innholdet har endret seg i perioden 1981 til 2019.

For første gang har en studie brukt både historiske og nye data til å analysere hvordan havforsuring har endret seg i alle norske havområder over en periode på nesten 40 år. Dette inkluderer Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet ("de nordiske hav"), i tillegg til Barentshavsåpningen. I tillegg har forskerne modellert havforsuring i norske havområder i perioden fra før den industrielle revolusjon (1850) og fram til 2100.

Menneskeskapte utslipp av CO2 gjør havet surere

Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger, vil mer tas opp i havet. Dette bidrar til å dempe den globale oppvarmingen, men opptak av CO2 gjør også at pH-verdien i havet synker og havet blir surere. 

–Siden starten på den industrielle revolusjonen har opptaket av CO2 i havet økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. Vi ser her en tydelig sammenheng mellom økte utslipp av CO2 og mye av pH-endringen, sier Hambro.

Havet blir surere i nord og mye raskere enn før

Havet tar opp mer CO2 jo kaldere vannet er, noe som gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring. pH-verdien i de nordiske hav har sunket siden 1981 på nesten alle dyp og regioner som er undersøkt i rapporten. I løpet av de 39 årene fra 1981 til 2019 ble vannoverflaten i de nordiske hav ca. 29 prosent surere. Til sammenlikning ble havet cirka 12 prosent surere i de 130 årene fra 1850 til 1981.

I tillegg har forskerne bak rapporten beregnet at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret.

Et surere hav fører til problemer for marint liv

Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk, som kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten. Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett. Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter.

Rapporten viser at karbonatnivået på 1000-2000 meters dyp i de norske havområdene nå er urovekkende lavt. I framtiden vil slike lave karbonatnivåer også opptre på grunnere vann og utgjøre en reell trussel for korallrev i norske farvann.

–For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro.

###

Rapporten til Skjelvan med flere er utarbeidet av NORCE og Havforskningsinstituttet  (referanse: Skjelvan, I., E. Jeansson, M. Chierici, F. Fransner, F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, A. Omar, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, A. Olsen, M. Norli og L.B. Apelthun, Trender i havforsuring og antropogent karbon i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak, rapport 6-2020 NORCE Klima, ISBN  978-82-8408-121-2, 2022).

Studien til Fransner med flere er gjort av forskere fra Universitetet i Bergen, NORCE, Havforskningsinstituttet i, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet på Island (referanse: Fransner, F., F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, I. Skjelvan, E. Jeansson, A. Omar, M. Chierici, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, and A. Olsen, Acidification of the Nordic Seas. Biogeosciences Discussions, https://doi.org/10.5194/bg-2020-339, accepted for publication, 2022). 

Faktaboks – Overvåking av havforsuring 

Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet i atmosfæren stiger på grunn av menneskeskapte utslipp, vil også mer CO2 tas opp i havet, og pH-verdien synker og havet blir surere. Men det finnes også andre prosesser som påvirker pH i havet.

Om våren når sollyset blir sterkere, øker mengden av planteplankton i havoverflaten kraftig. Dette fører til at pH-verdien i vannet stiger, det vil si at vannet blir mindre surt. 

Om høsten, når planktonet dør og brytes ned, synker pH-verdien igjen. Det er derfor naturlig at pH- verdien i havoverflaten varierer. 

Siden flere faktorer påvirker pH-nivået, er det vanskelig å skille ut hvilke pH-endringer som skyldes økt opptak av CO2 fra atmosfæren, og hva som bare er naturlig variasjon. Det trengs ofte mange år med målinger før en kan gi et sikkert svar på hvor fort havforsuringen skjer. 

Det er enklere å følge med på den langsiktige utvikling i dypet, hvor det er lite naturlig variasjon i pH.  

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Menneskeskapte CO2-utslipp gjør havet surere. Dette kan få store konsekvenser for marine dyr og alger i norske havområder, som kaldtvannskoraller og krabber. Foto: Erling Svendsen
Menneskeskapte CO2-utslipp gjør havet surere. Dette kan få store konsekvenser for marine dyr og alger i norske havområder, som kaldtvannskoraller og krabber. Foto: Erling Svendsen
Last ned bilde

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom