Norsk Folkehjelps samlede respons på statsbudsjett 2022

Bistand og utviklingshjelp
Norsk Folkehjelp er svært fornøyde med det høye nivået på bistandsbudsjettet. Mange land vil kjempe mot pandemiens konsekvenser i lang tid - forskjellene har økt, og vil nok fortsette å øke.

At Norge øker innsatsen på klima og klimatilpasning er bra, men som andre organisasjoner vil vi også advare en ny regjering om å legge en stor andel av regningen på bistandsbudsjettet.  

- Vi i Norsk Folkehjelp er svært fornøyde med det høye nivået på bistandsbudsjettet. I kamp mot ulikhet er det spesielt gledelig å se en betydelig styrking av Kunnskapsbanken, som vi mener er ett av Norges viktigste verktøy for å utjevne de økende forskjellene i verden.Vi er også fornøyde med økningen i humanitær bistand, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin.

– Vi er derimot ikke er så fornøyde med regjeringens satsing på sivilt samfunn. Det er skuffende at støtten til sivilsamfunnet i realiteten står på stedet hvil. Den bitte lille økningen bindes også opp til andre resultatmål i bistanden, noe vi mener er uheldig.

Sivilsamfunnet er ikke bare en partner i bistanden. Et sterkt sivilsamfunn er et mål i seg selv og et fundament i ethvert demokrati og må styrkes på egne premisser slik at mennesker kan utfordre maktkonsentrasjon og bekjempe ulikhet.

Pandemien har bidratt til at både makt og penger sitter på enda færre hender og sivilsamfunnet opplever ytterligere innskrenkning av handlingsrommet. Norsk utviklingspolitikk bør derfor i større grad bidra til å styrke sivilsamfunnet, ikke bare se på de som en pengekanal.

Det er positivt at regjeringen legger opp til en økning på menneskerettigheter og satsingen på ytringsfrihet, men den autoritære utviklingen i verden er dramatisk. I land etter land innskrenkes handlingsrommet for sivilsamfunnet. Så sentrale som lokale aktører har vært i pandemien, er dette budsjettet i sum skuffende.

Styrking og oppbygging av sivilsamfunnsaktører må være en tung satsing for den nye rødgrønne regjeringa.

Nedrustning
Nok en gang vil Solberg-regjeringen bruke mindre på arbeid med kjernefysisk nedrustning. Den kutter 20 millioner på kapittelposten 151.71. I tillegg omorganiseres tilskuddsordningen for nedrustning av kjernevåpen på kapittelposten 118.72 slik at den ikke kan støtte internasjonalt arbeid, og dermed utelukkes både Norsk Folkehjelps forskningsprosjekt Nuclear Weapons Ban Monitor og fredsprisvinner ICAN.

– Det er nå opp til den nye regjeringen å sikre det viktige arbeidet med global nedrustning, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Frivillig redningstjeneste
Over mange år har de frivillige redningsorganisasjonenes krav om en satsing blitt oversett, til tross for at de er helt avgjørende for at vi har en god lokal beredskap over hele landet. Også i år uteble både økning av grunnstøtte og støtte til flere nødnett-terminaler til de frivillige. Dette er to av de viktigste kravene fra de frivillige, som har blitt kommunisert til politikerne i flere år.

De frivillige redningsgruppene har over tid opplevd at de får stadig flere oppdrag å løse, men uten at det kommer noen ekstra støtte fra staten.

– Nødnett-behovet er kritisk, men blir ikke tatt på alvor. Redningsressurser må kunne kommunisere med hverandre - det er helt grunnleggende for å kunne redde liv i en akutt situasjon. Samtidig ser vi at økningen i antall oppdrag utfordrer oss, både fordi det legger press på de ressursene vi allerede har, men også fordi vi burde hatt beredskap på mange flere steder enn vi er i dag, sier leder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, Erlend Aarsæther.

Norsk Folkehjelp håper nå at en ny regjering ser viktigheten av å gi de frivillige redningsressursene et løft:

– Hver eneste dag er frivillige ute på oppdrag for å redde liv et eller annet sted i landet. De er helt avgjørende for at det skal være trygt å bo i hele landet, der mange opplever at de bor langt fra offentlige ressurser, sier Aarsæther.

Antirasisme
Regjeringen styrker mangfoldsarbeidet i sektorer som frivillighet, kultur og idrett er bra, men spisser ikke arbeidet med antirasisme tilstrekkelig.  

– Regjeringen hadde mulighet til å sette et antirasistisk avtrykk. 6 millioner mer til kampen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer er bra, men noe varig avtrykk gir det ikke, sier generalsekretær Henriette Westhrin.

Et bidrag i denne sammenhengen er å utvide fri rettshjelp til å omfatte flere rettsområder og inntektsgrensen må økes betraktelig. Da vil langt flere omfattes av ordningen og rasisme og diskriminering kan inkluderes.