Norsk Folkehjelps reaksjoner på revidert budsjett 2020

Bistand og utviklingspolitikk
Dagens reviderte budsjett er godt nytt for de som rammes hardest av koronakrisen – for Covid 19 vil føre til endrede rammebetingelser for internasjonal bistand. Vi frykter at de større bistandsgiverne kommer til å kutte i sine budsjetter, derfor er det ekstremt viktig at Norge opprettholder nivået, og legger press på andre.

At bistandsbudsjettet opprettholdes i sin helhet er et sterkt og viktig signal fra Norge om at internasjonalt samarbeid og solidaritet er den eneste veien ut av krisen, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp. Felles for all innsats er at den bør være med på å hindre økende ulikhet. Tiltakene bør ha en fordelende effekt for at langtidskonsekvensene skal være mest mulig positive.

Regjeringens store satsning på helsesektoren i utviklingsland er viktige, men det burde ikke utelate tiltak med langsiktige, samfunnsbyggende målsettinger. Våre partnere rapporterer at de økonomiske konsekvensene av smittevernstiltakene ikke bare er akutte, men vil sette dype spor og bli langvarige, sier Westhrin. Dette er land med svake eller ikke fungerende statlige systemer, og hvor store grupper i befolkningen er arbeidsledige eller jobber i uformell sektor og på lønninger det i utgangspunktet ikke er mulig å leve av – folk har mistet inntekten sin fra den ene dagen til den andre. ILO anslår at så mye som 195 millioner jobber vil forsvinne og bare i Afrika spår de at 3 av 4 jobber vil bli borte.

Vi er fornøyde med å se at den humanitære innsatsen skjermes og til og med økes litt. Pågående kriser forsterkes av koronakrisen og vi er dypt bekymret over rapportene vi får om mangel på mat og økende kjønnsbasert vold. Lokale aktører har vært både effektive og de fremste til å respondere innmot sårbare grupper, her er det avgjørende for å lykkes å sikre at disse også får mulighet til å delta i kampen mot Covid 19.

Barnhageplass for barna i mottak
- Vi er glad regjeringen prioriterer barna i mottak med økte midler aktivitetstilbud og fulltidsplass for ettåringene i barnehage, sier Ingrid Sætre, leder for Flyktning og Integrering hos Norsk Folkehjelp. Dette har vært et tiltak vi har ønsket lenge. Neste steg er lovfestet rett til barnehageplass for alle barn i mottak, fortsetter hun.

Antallet flyktninger til Norge har gått ned grunnet pandemien, Norsk Folkehjelp mener det er uheldig at regjeringen nå velger å kutte bevilgningene. Med tanke på spredning av viruset, så er det bra at man ikke legger ned så mange mottak som opprinnelig planlagt. Dog, den ledige kapasiteten vi har fått kunne vi brukt til å hjelpe de som bor under uverdige forhold. - Her kunne regjeringen valgt å hente ut flyktningene fra Moria leiren nå, sier Sætre.

- Koronapandemien belyser særstillingen frivilligheten har. Ekstramidler fra staten har vært viktig for å nå ut til hele befolkningen, også innvandrere. Pandemien illustrerer at vi fortsatt må ha et sterkt fokus på inkluderingstiltak og at satsinger må være behovsrettet og ha et sterkt brukerperspektiv, avslutter hun.

Frykter varig svekket beredskap
Mange av Norsk Folkehjelps lokallag sliter økonomisk siden store deler av inntekten har falt bort på grunn av koronaviruset. Dette skyldes primært at behovet for førstehjelpsberedskap på idretts- og kulturarrangement som nå er avlyst, faller bort. Kompensasjonsordningen som nå lanseres, må sørge for at dette inntekstapet kompenseres. Hvis ikke kan beredskapen svekkes permanent.

– Det er positivt at regjeringen har utvidet både rammen og ikke minst vilkårene for å motta støtte. Vi håper nå at våre lokallag kan få kompensert de inntektene de har mistet, det vil være helt avgjørende for at ikke beredskapen skal bli svekket på lang sikt, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Justisdepartementet har vedtatt en ekstraordinær bevilgning på statsbudsjettet på 10 millioner kroner til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten.

– Dette er et viktig og riktig tiltak. Samtidig vet vi at dette ikke dekker de merkostnadene vi har hatt i forbindelse med koronaviruset, særlig med hensyn til at dette ser ut til å bli en langvarig situasjon. Kraftigere tiltak må utvilsomt på plass for å sikre en forsvarlig frivillig beredskap også i tiden framover.