Norsk Folkehjelps reaksjoner på regjeringsplattformen

Den nye regjeringen sier de skal føre en balansert Midtøsten-politikk, men vil samtidig styrke den sterkeste parten gjennom utvidet økonomisk samarbeid.

– Dersom regjeringen vil styrke det økonomiske samarbeidet med Israel, må de samtidig gjøre klinkende klart at handel med Israel ikke kan omfatte handel med ulovlige israelske bosettinger på palestinsk jord. Norge bør snarest komme med en entydig anbefaling til næringslivet om å unngå alt økonomisk samkvem med disse bosettingene. Det bør være en selvfølge at flertallsregjeringen vil følge folkeretten, men det blir viktig å få en avklaring på dette, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Killi Westhrin.

Også en annen del av regjeringsplattformen gir grunn til bekymring for regjeringens Palestina-politikk. I et punkt om bekjempelse av hatefulle ytringer, rasisme og antisemittisme peker regjeringen spesielt ut organisasjoner i de palestinske områdene.

– Vi er selvfølgelig enig i at organisasjoner som kommer med hatefulle ytringer ikke skal få støtte. Men hvorfor skal peke spesielt på en nasjonalitet i denne sammenhengen? Regjeringen burde heller fastslå sivilsamfunnets rett til å jobbe for demokratiske og legitime, politiske saker i hele verden, Palestina inkludert, sier Westhrin.

I likhet med mange andre organisasjoner har Norsk Folkehjelp erfart at det blir stadig vanskeligere for sivilsamfunnet å arbeide i Palestina, vi ønsker å samarbeide med norske myndigheter for at både palestinere og andre folkegrupper skal sikres retten til å ytre seg og jobbe for samfunnsendringer.

Utviklingspolitikken – næringsutvikling må følges av menneskerettigheter, statsbygging og styrket sivilsamfunn
I utviklingspolitikken legger regjeringen som ventet stor vekt på næringslivssamarbeid og internasjonal handel. Økonomisk utvikling og jobbskaping er viktig, men Norsk Folkehjelp mener næringsutvikling må følges av betydelig styrking av statlige institusjoner, sivilsamfunn og vern av menneskerettigheter.

– I svært mange land er sivilsamfunnet under stort press, og demokratiske rettigheter trues. Vi forventer at regjeringen arbeider for en balansert utviklingspolitikk som ivaretar grunnleggende rettigheter og rettferdig fordeling av makt og ressurser. Dersom økonomiske vekst bare kommer et lite mindretall i et land til gode, vil arbeidsplasser ikke bidra til mindre ulikhet. Norge har gjennom sin tilslutning til FNS bærekraftsmål forpliktet seg til å arbeide for mindre ulikhet. Dette må også gjelde for næringslivssatsingen.

5000 kvoteflyktninger – og noe må gjøres med de papirløses situasjon
Det er svært bra at barn i mottak endelig vil få lovfestet rett til barnehage på lik linje med andre barn i Norge. Vi er også positive til regjeringens forslag om en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere. Punktet må imidlertid konkretiseres, og utformes på en måte som sikrer eldre som har bodd på mottak over 16 år en verdig alderdom, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin.

Norsk Folkehjelp har tatt til orde for at antall kvoteflyktninger Norge tar imot burde vært økt til 5000 per år, og er naturlig nok svært skuffet over at KrF og Venstre ikke klarte å dra i land denne seieren.

- Norsk Folkehjelp er også skuffet over at papirløses rett til helsehjelp ikke er nevnt med et ord i erklæringen. Her mistet både Venstre og Krf en gylden mulighet for å løfte en av sine hjertesaker inn i regjeringsarbeidet.