– Det betyr at mer enn 30 000 kroner per norske statsborger kan bidra direkte eller indirekte til de ulovlige israelske bosettingene og til okkupasjonen for øvrig. Det kan vi ikke godta, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin.

Samtlige selskaper finnes i databaser utarbeidet av FN eller uavhengige granskningsorganisasjoner som dokumenterer økonomiske bånd til okkupasjonen.

FNs Sikkerhetsråd slo fast i resolusjon 2334/2016 at bosettingene strider mot folkeretten. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter, Michael Lynk, fremhever at enhver form for næringslivsforbindelser, enten direkte eller indirekte, med de israelske bosetningene er uforenlig med menneskerettighetsforpliktelser.

FNs veiledende prinsipper, den rådende globale standarden for næringsliv og menneskerettigheter, krever forhøyet grad av aktsomhet i høyrisiko- og konfliktområder som Palestina. Dette gjelder ikke bare selskapene som er fysisk tilstede, men også de som investerer i selskapene.

– Nå må oljefondet reagere, slik andre investorer allerede har gjort. Dets oppgave er å sørge for at våre felles sparepenger varer lengst mulig, men vi kan ikke akseptere at investeringene også bidrar til å forlenge okkupasjonen, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet forventer derfor at oljefondet:

· Foretar grundige aktsomhetsvurderinger av alle selskaper med virksomhet i okkuperte områder og andre høyrisiko-områder

· Raskt selger seg ut av selskaper som direkte medvirker til alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettighetene

· Selger seg ut av andre selskaper når eierskapsutøvelse ikke viser å føre til at selskapene endrer aktiviteten som bidrar til brudd på menneskerettighetene.

Mandag 3 mai lanserer Fagforbundet og Norsk Folkehjelp en kampanjeside som oppfordrer alle til å si ifra om at de ikke vil at oljefondet tjener på brudd på menneskerettigheter og okkupasjon.

Kampanjen finnes  på: https://wtools.fagforbundet.no/oljefondet