Norsk Folkehjelp: – Manglende satsing på frivillig redningstjeneste er svært kritikkverdig

Vi står i en situasjon med økt konfliktnivå, krig og atomtrussel, samt klimaendringer som gir hyppigere ekstremvær. Gjennom alle de store krisene de siste årene – leirskredet i Gjerdrum, Viking Sky-hendelsen og pandemien – har frivillige redningsmannskaper spilt en helt sentral rolle i krisehåndteringen. 

– De frivillige er en grunnpilar i lokal beredskap, men blir nok en gang oversett i statsbudsjettet. De bidrar med kompetanse, utstyr og mannskaper det offentlige ikke evner mobilisere selv. Å skulle satse på beredskap uten å løfte de frivillige beredskapsorganisasjonene er ufattelig naivt, sier Westhrin. 

I tillegg til de store kriseresponsene de siste årene, har også de frivillige ressursene over tid opplevd en stadig økning i antall søk- og redningsoppdrag. 

– Vi er lei av å få ros i festtaler, men bli glemt hver gang det faktisk skal prioriteres. Regjeringen nekter å satse på en beredskap som er ute i lokalsamfunnene, har kort responstid og som også er den mest kostnadseffektive. Det er både overraskende og skuffende, påpeker Westhrin. 

– Vi merker at et trygt lokalsamfunn er viktig for folk. Vi kan vokse og utvikle oss betydelig hvis vi får muligheten, men vi holdes igjen av manglende politisk vilje, sier Westhrin.  

Koronapandemien viste også at en frivillig helseberedskap er avgjørende for å støtte det offentlige helsevesenet. Dette understrekes også av koronakommisjonen som anbefaler å styrke den frivillige helseberedskapen. 

– For å være klare når neste krise rammer, trenger vi forutsigbarhet for å kunne øke beredskapen også på dette feltet. En fast bevilgning til frivillig helseberedskap er helt avgjørende for en videre satsing, sier Westhrin.