Nå starter den lange prosessen med å få stadig flere stater til å undertegne forbudet, og med å omsette det til gradvis nedrustning og avskaffing.

–Forbudet skaper en helt ny dynamikk i det internasjonale nedrustingsarbeidet, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.–Dette er et klart og tydelig uttrykk for at flertallet av verdens stater ikke lenger godtar at trusler om massemord av sivile brukes som en forsvarsstrategi, og det bør heller ikke Norge godta.

Norge boikottet forhandlingene da atomvåpenforbudet ble vedtatt, og har siden da brukt mye ressurser på å argumentere mot at verdens verste masseødeleggelsesvåpen skal være forbudt. Dette til tross for at 78% av den norske befolkning svarte at de støtter forbudet da Norsk Folkehjelp i 2019 gjennomførte en undersøkelse i samarbeid med Respons Analyse.

Faren for bruk av atomvåpen er større enn noen gang. Norge og andre paraplystater (stater som baserer seg på beskyttelse fra atommakter) som ikke vil støtte atomvåpenforbudet står i veien for nedrustning. –Politikerne våre må ta et tydelig standpunkt for å vise at de tar avstand fra atomvåpen og kjernefysisk avskrekking, avslutter Westhrin.

Fakta om atomvåpenforbudet:

7. juli 2017 vedtok 122 land forbudet mot atomvåpen i FN. Samme år mottok den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, årets fredspris. Norsk Folkehjelp sitter i ICANs internasjonale styre.

Hittil har 84 stater signert forbudet og 50 stater har ratifisert det.

Ratifikasjon vil si at en stat forplikter seg til å følge, og dermed blir part til, en folkerettslig avtale.