Norsk Folkehjelp: 2 millioner palestinere innestengt på Gaza – skal verden la koronaviruset få herje fritt?

I Palestina samler myndighetene og de ikke-statlige organisasjonene kreftene for å begrense COVID-19.Det er mange faktorer som gjør pandemien potensielt veldig farlig her: De politiske løsningene som skulle sikre palestinerne selvstyre og egen stat er langt unna. Det palestinske styret er delt mellom de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden og de facto Hamas-styre på Gazastripa, som begge må samarbeide med Israel for å gjennomføre tiltak for å begrense og håndtere epidemien. I Gaza, som er ett av de mest folketette områdene i verden, er faren for rask spredning spesielt stor, så tiltak for å forebygge spredningen er avgjørende.

«Å holde avstand er en selvfølge for oss, på Gaza er det en luksus som ikke er mulig å gjennomføre i praksis. På Gaza er 2 millioner mennesker innesperret som i et fengsel, og med et ekstremt dårlig rustet helsevesen står palestinerne overfor en koronaoppgave som krever hjelp fra utsiden,» sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Flere tiår med underutvikling og fattigdom på Gazastripen som følge av Israels okkupasjon har gjort basistjenester på Gazastripen svært sårbare for slike hendelser. Israels blokade av Gaza siden 2007 og gjentatte krigshandlinger mellom Israel og Hamas har bragt Gaza på randen av kollaps. Allerede i 2017, lenge før COVID-19 og de første tilfellene ble rapportert, ga FN beskjed om at Gaza vil bli ulevelig å bo på i 2020.

I følge lederen for WHO’s kontor i Gaza er det bare kapasitet til å behandle de første 100 tilfellene. Etter det må Gaza ha omfattende hjelp utenifra, med kun 2895 sykehussengeplasser og 50-60 ventilatorer til disposisjon (ifølge WHO) til en befolkning på 2 millioner.

«Situasjonen i Gaza er svært vanskelig og gjør den enda mer problematisk fordi de som har ankommet Gaza etter 15. mars gjennomgår en karanteneperiode på skoler som er minimalt utrustet. Åtte personer deler det samme rommet.» sier Fadi Abu Shammala fra General Union of Cultural Centres (GUCC), en av Norsk Folkehjelps lokale partnere.

Dette bekreftes av Taghreed Goma fra Tawasol som også er svært bekymret for karantenefasilitetene, da de ikke tar hensyn til at kvinner har behov for mer privatliv.

Lokale organisasjoner, deriblant Norsk Folkehjelps partnere, har erstattet ordinær prosjektdrift med å informere befolkningen om forebygging og myndighetenes tiltak for å begrense spredningen. Bred tilslutning til myndighetenes tiltak står øverst på alle partnerorganisasjonenes agenda. Organisasjonene samarbeider også med myndighetene på kommunenivå for å sikre størst mulig forståelse for tiltakene og overholdelse av begrensningene. De er i full sving med å spre informasjon om hvordan en skal opptre for å hindre smitte.

PNGO, en paraplyorganisasjon for palestinske organisasjoner, understreker at Gaza nå trenger en koordinert innsats, der alle parter umiddelbart forstår alvoret i situasjonen: Det som gjøres via FN, de internasjonale og palestinske organisasjonene er mye, men det er ikke tilstrekkelig. Vi har et svært kort vindu nå, for å få alle deler av helsevesenet, det sivile samfunnet og andre til å fungere sammen. Det må ikke legges noen restriksjoner på den humanitære responsen utover det epidemien krever.

Samah Jaber fra Union of Agricultural Work Committees (UAWC) kommer med en «urgent appeal» for hjelp til Gaza. I et område uten økonomiske reserver men der befolkningen har mye gjeld, har nesten ingen reserver til å klare seg gjennom enn økonomisk nedtur. Og som alltid i Palestina – frykten for mer vold og uro ligger alltid latent. Samtidig framhever palestinerne at erfaringene med portforbud og innestenging på grunn av kriger og intifada vil komme godt med nå.

For mer informasjon ta kontakt med Norsk Folkehjelps landdirektør for Palestina, Anja Riiser, som nylig kom hjem til Norge fra Palestina.
Telefon: 98 05 89 70
Mail: AnjRii404@npaid.org