Norges idrettshøgskole

NIH-podden: Treningssenter - arena for kroppspress eller folkehelse?

Del

Treningssentrene skal i utgangspunktet sørge for en helsefremmende livsstil ved at de hjelper og veileder mennesker til en bedre og mer positiv helse og livsstil. På den måten utgjør sentrene en stadig viktigere del av den forebyggende folkehelsen. Samtidig er dette også en arena hvor kroppspress kommer til syne, både hos medlemmene, men også hos de ansatte.

Data fra Ungdata-undersøkelsen i 2018 viser at cirka 70 prosent av ungdom rapporterer om opplevd kroppspress. Høy grad av opplevd kroppspress er ofte assosiert med økte mentale helseutfordringer, særlig blant ungdom.

Kroppspress på treningssentrene
- Kroppspress handler mye om en opplevd forventning om å se ut på en spesiell måte, eller å oppnå en spesiell kroppsfasong, forteller professor Solfrid Bratland-Sanda i den nyeste episoden av NIH-podden. Bratland-Sanda er ansatt ved universitetet i Sørøst-Norge (USN) og har gjennom sin doktorgrad ved NIH forsket på og senere også jobbet mye med tematikk rundt fysisk aktivitet hos mennesker med spiseforstyrrelser

- I 2020 utførte NIH, i samarbeid med flere andre norske universitet og høgskoler, en undersøkelse på norske studenter og kroppspress. Den viste at cirka 65 prosent av mannlige og 84 prosent av kvinnelige studenter rapporterte om et generelt opplevd kroppspress. Av disse var det 15 prosent av de mannlige og 32 prosent av de kvinnelige studentene som opplevde et personlig kroppspress. Altså et kroppspress der man opplever at det påvirker en selv, og gjerne på en slik måte at det går utover ens egen livskvalitet. Treningssentrene viste seg å være den arenaen hvor et flertall av studentene i undersøkelsen rapporterte at de opplevde kroppspress.

Kroppsbyggermiljøet
- Dersom vi ser historisk på dette så er det slik at treningssentrene utviklet seg ut ifra kroppsbyggermiljøene. Der gymmen tidligere var for de som ønsket å bygge store muskler ser vi at treningssentre som SATS og Family Sports Club ønsker å ta en mer folkehelsetilnærming til treningen. SATS sin kampanje «exercise your brain» er et eksempel på det. Dette er en stor kontrast til deres tidligere kampanjer hvor fokuset har vært på å finne sommerkroppen eller fatburning, forteller hun entusiastisk.

- I de tilfellene der studentene rapporterte om personlig kroppspress relatert til treningssentrene, ser vi at dette kan ha en sammenheng med menneskers anstrengte forhold til trening og mat. Det kan føre til en objektivisering av kroppen, altså en opptatthet av hvordan kroppen skal se ut. Trening blir da et av virkemidlene for å modellere og bygge kroppen slik man selv ønsker. I slike tilfeller vil et spesielt treningsopplegg spille en viktig rolle. Et annet virkemiddel kan være manipulering og endring av kostholdet gjennom for eksempel dietter.

Trenger oppdatert kunnskap
En undersøkelse fra 2008 viser at 30 prosent av gruppeinstruktører ved norske treningssentre har spiseforstyrrelser eller spiseforstyrret atferd. Kroppsmisnøye er et viktig symptom ved utvikling av spiseforstyrrelser. En slik misnøye handler i stor grad om at man har en misnøye rundt egen kropp og at man opplever å ikke møte det idealet som du selv har definert.

- Spiseforstyrrelser handler i bunn og grunn om uhensiktsmessig måter å håndtere vonde og vanskelige følelser på. Maten og treningen blir et språk til omverdenen om at man ikke har det så bra.

Det studien videre viste var at instruktørene hadde generelt liten kunnskap om hva en spiseforstyrret atferd er. Videre var det kun et fåtall som opplevde at sitt treningssenter hadde tydelige retningslinjer for å håndtere bekymring om forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser.

- Vi trenger oppdaterte tall på hvordan situasjonen er per 2021, særlig fordi vi har dokumentasjon på at koronapandemien har fått store konsekvenser for arbeids- og levekår for ansatte i treningssenterbransjen. Oppdatert kunnskap trengs både for gruppeinstruktører og for personlige trenere – en gruppe vi har svært liten kunnskap om, forteller Solfrid.

Hva kan du gjøre?
- Dersom du som personlig trener eller gruppeinstruktør merker at du har eller begynner å utvikle spiseforstyrrelser så er det viktig å lufte tankene med noen du stoler og er trygg på. Spiseforstyrret atferd går ikke over av seg selv. Du kan for eksempel si fra til din leder eller til fastlegen. Dersom bekymringene gjelder kundene dine på treningssenteret eller medarbeidere så er det lurt å ta en fot i bakken og spørre seg selv; hvorfor er jeg bekymret, og hva er det som gjør at jeg er bekymret? Er det endring i atferd ved at vedkommende er mer trøtt og sliten enn vanlig, eller er det sosial distansering. Viser vedkommende tegn på ekstrematferd? Forsøk å ta opp temaet på et overordnet nivå først ved å spørre hvordan vedkommen det har det eller ved å si at du faktisk er bekymret fordi du har sett en endring i atferd den siste tiden. Det å bry seg på en respektfull måte er viktig, selv om du kan risikere å bli avvist.

På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på.

- Det er en klar sårbarhet hos personer som utvikler denne sykdommen. Dersom vi ser på årsaksfaktorene så vet vi at det ligger noen biologiske og genetiske faktorer til grunn. Psykologiske faktorer spiller også inn, for eksempel om du har en tvangspreget eller perfeksjonistisk personlighet. Selve kjernefaktoren for utvikling av sykdommen er personens selvfølelse. Samtidig ser vi at sosiokulturelle faktorer spiller inn, altså kulturen vi lever i, eller om du er utsatt for trakassering og mobbing. Hos idrettsutøvere har vi sett at kommentarer fra trenere eller andre utøvere kan være en risikofaktor for utvikling av spiseforstyrrelser. Triggerfaktorene eller de utløsende faktorene kan da gjerne være enkeltkommentarene fra treneren.

Det finnes i dag et e-læringsprogram for ansatte i treningssenteret med det mål å få økt kunnskap om spiseforstyrrelser.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Last ned bilde
Professor Solfrid Bratland-Sanda er gjest i dagens episoden av NIH-podden. Hun er er ansatt ved universitetet i Sørøst-Norge (USN) og har gjennom sin doktorgrad ved NIH forsket på og senere også jobbet mye med tematikk rundt fysisk aktivitet hos mennesker med spiseforstyrrelser. \ Foto: Peter Jørgensen, USN
Professor Solfrid Bratland-Sanda er gjest i dagens episoden av NIH-podden. Hun er er ansatt ved universitetet i Sørøst-Norge (USN) og har gjennom sin doktorgrad ved NIH forsket på og senere også jobbet mye med tematikk rundt fysisk aktivitet hos mennesker med spiseforstyrrelser. \ Foto: Peter Jørgensen, USN
Last ned bilde

Lenker

Om Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole
Norges idrettshøgskole
Postboks 4014 Ullevål stadion
0806 Oslo

+47 23 26 20 00http://nih.no

Norges idrettshøgskole er ein vitskapleg høgskule med eit særleg ansvar for forsking og høgare utdanning innan det idrettsvitskaplege fagfeltet.

Følg pressemeldinger fra Norges idrettshøgskole

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges idrettshøgskole på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges idrettshøgskole

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom