NIH-podden: Paratreneren

Kort sagt: Hvordan kan man gjøre en god jobb som paratrener?
Dette er noen av spørsmålene vi får svar på i denne ferskeste episoden av NIH-podden.

Må kjenne hverandre

– Det er ikke noe hokus-pokus, treningsprinsippene er omtrent de samme som hos andre utøvere, men det er mer å tenke på. Det sier Morten Skogheim Kleivdal, som er rekruttlandslags- og paralandslagstrener for snowboardutøvere og en av gjestene i denne episoden av NIH-podden. – I tillegg til alt som vanligvis hører til trenerjobben, må man finne ut av veldig mye praktisk rundt tilpasning av utstyr og treninger. Man må bli godt kjent.

• HØR NIH-podden: Paratreneren

– I tillegg må man tilpasse restitusjon og skadeforebygging. Parautøvere blir hardere belastet og mer skadet enn utøvere uten funksjonsnedsettelser, sier Marte Bentzen. Hun er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved NIH og har forsket på trenerrollen og spesielt forhold rundt parautøvere og -trenere. – På toppen av dette er det ikke bare et mangfold av idretter, men også et mye større mangfold blant utøvere med funksjonsnedsettelser.

Mangler kunnskap

Ifølge Bentzen finnes det svært lite forskning på paratrenere, og utdanningene er ikke godt nok innrettet på de mangfoldige behovene og tilpasningene både utøverne og idretten har og trenger.

• NIH tilbyr pr. i dag ett påbygningsstudie i Fysisk aktivitet og funksjonshemming beregnet på kroppsøvingslærere, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

For å bedre på situasjonen har idretten selv også tatt initiativ.

Ifølge Morten Skogheim Kleivdal har Brettforbundet sammen med et titall andre idretter satt i gang et eget prosjekt, paratrenerakademiet. Gjennom utviklingsplaner og samlinger deler vi erfaringer fra utøverne selv, oss som trenere og fra NIH og Olympiatoppen.

Må møte de unge

Men utenom «bonus-forholdene» man må ta hensyn til, er ikke hverdagen for snøbrett-treneren så spesiell, mener han. – Jeg har med vanlige idrettsutøvere å gjøre, utøvere som er gode å diskutere med og finne løsninger sammen med. Og som har store ambisjoner om å bli best, trener minst like hardt som funksjonsfriske og de kjenner seg selv godt.

Begge er skjønt enige om at utdanning av paraidrett-trenere må få større ressurser. Marte Bentzen sier det favner vidt:

– Mange som skal trene parautøvere føler seg utrygge. De må god nok kompetanse, også til å kunne møte unge med funksjonsnedsettelser som gjerne vil begynne med idrett, på en riktig måte.