Nesten ingen store bedrifter kutter i tråd med Parisavtalen

Klimavinneren er Posten. De har kuttet totalt over 100 000 tonn CO2 (18%) de siste tre årene.  -Fortsetter de i samme retning så vil de halvere sine utslipp i 2030, og det tar jeg av meg hatten for, sier Løvstad som hjelper virksomheter i Norge med bærekraft. De tre andre vinnerne Storebrand, Schibsted og Vinmonopolet viser også til utslippskutt som kreves for å komme i mål med Parisavtalen.

Indirekte utslipp er ti ganger større enn direkte utslipp 

– Det som virkelig betyr noe er indirekte utslipp. Selger du klær i Norge, så bør du ta med i klimaregnskapet hvor mye CO2 som slippes ut i produksjonen og transport av varene. At daglig leder i kleskjeden reiser mindre med fly er såklart bra, men det er ikke der skoen trykker, sier Løvstad. Hun snakker om den høye levestandarden i Norge og høyt forbruk hvor de fleste klærne er produsert i Asia.

Blant de 20 selskapene som i 2020 rapporterer sine indirekte klimagassutslipp, er de indirekte utslippene i snitt 10 ganger større enn summen av selskapenes direkte klimagassutslipp. Andelen er aller størst for bank- og finansbransjen, hvor indirekte utslipp utgjør 99,97 % av de totale utslippene. I energibransjen, inklusive olje og gass, utgjør indirekte utslipp 95 % av totalen, mens den i varehandel og retail utgjør 89,7 %. Andelen er lavest for oppdrettsnæringen og industriselskaper, men også her utgjør indirekte utslipp 85 % og 75 % av de totale utslippene. 

– Tallene illustrerer viktigheten av at næringslivet kartlegger indirekte utslipp for å få et helhetlig bilde på sin klimapåvirkning. For svært mange selskaper er det de indirekte utslippene som bør være hovedfokus i en klimastrategi, sier Løvstad.

 Legger bedriftene for optimistiske strategier? 

Tre av ti har satt strategiske mål for utslippskutt i tråd med Parisavtalen. Og fire av ti har en tydelig klimastrategi (i motsetning til for tre år siden da tallet var nesten én av ti). Funnene indikerer at mange selskaper kan ha satt mål og lagt en strategi for kutt uten at de har gjort en god nok kartlegging av dagens utslipp. 

– Det er lettere å sette mål enn å oppnå resultat.  I verste fall er det en fare for at mange selskaper ikke vil nå målene og at klimaendringene vil forsterkes. Vi må kutte raskere, sier Løvstad.  

Stadig flere selskaper rapporterer åpne klimaregnskap 

Blant de 100 største selskapene i Norge er det 81 som har offentlig tilgjengelig rapportering av tallfestede resultater for klimagassutslipp i 2020. – Et godt klimaregnskap er utgangspunktet for å jobbe målrettet med å redusere klimautslipp. Det er derfor positivt at over åtte av ti har åpne klimaregnskap. Men målet må være at alle har oversikt over egne utslipp og rapporterer åpent om hvordan de reduserer utslippene, sier Løvstad.

Flere tallfester sine utslipp
I 2020 er det mange flere selskaper som også har satt kvantitative mål for reduserte klimagassutslipp. For første gang har over halvparten - 59 % - av de største selskapene i Norge tallfestet sine mål for lavere klimapåvirkning, opp fra 49 % i 2019.

Dette er PwCs klimaindeks:

PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Norges 100 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av: 

• historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
• mål om klimagassutslipp fremover i tid
• Hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
• hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste 3 årene