Nei til permanent oppdrett på Husevågøy

Miljødirektoratet har avgjort klage på Fylkesmannens tilbaketrekking av tidligere gitte tillatelse til oppdrett. Vedtaket innebærer at oppdretterne ved Husevågøy i Vestland (tidl. Sogn og Fjordane) får midlertidig tillatelse etter forurensningsloven som utløper når laksen fra nåværende produksjon er slaktet.  

Vi krever også at oppdretterne sørger for miljøovervåking av blomkålkorallforekomsten i området, slik at myndighetene raskt kan pålegge tiltak eller stanse virksomheten hvis det blir nødvendig.

− Med dette ivaretar vi miljøet, samtidig som vi reduserer tap for virksomhetene som har innrettet seg etter tillatelsen de fikk, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Høyere terskel for å trekke tillatelse

De tre selskapene Troland Lakseoppdrett, Langøylaks og Austevoll Melaks fikk opprinnelig tillatelse etter forurensningsloven av Fylkesmannen i 2018.

Denne ble trukket tilbake av Fylkesmannen i september 2019 etter funn av et større område med blomkålkoraller nær anlegget. Oppdretterne klaget på omgjøringen, og saken ble sendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse.

Omgjøring av en tillatelse, og da særlig fullstendig tilbaketrekking, er et inngripende tiltak med store konsekvenser for en virksomhet. Det er høyere terskel for å trekke tilbake en tillatelse enn det er for å gi avslag på en søknad. Hensynet til at en søker har innrettet seg etter en tillatelse skal vektlegges, og omgjøringen skal ikke være mer inngripende enn nødvendig for å ivareta miljøhensyn.

Vi vurderer at en midlertidig tillatelse, kombinert med miljøovervåking, tar hensyn til både virksomhetene og blomkålkorallforekomsten.

Risiko for skade på korallene på sikt

Korallforekomsten ved Husevågøy finnes langs den nordvestre delen av øya, blant annet på en bratt vegg nær anlegget. Spredningsberegninger som Havforskningsinstituttet (HI) og Rådgivende biologer har gjennomført tyder på at en mindre andel av partiklene vil bli transportert innover til korallene og avsettes der, men dataene er usikre.

Erfaring fra HIs undersøkelser i Finnmark tyder på at koraller over tid ikke trives nær oppdrettsanlegg. Det er derfor risiko for at utslippene på sikt kan skade deler av forekomsten. Korallskog kan være viktig som habitat og dermed viktig for det biologiske mangfoldet på stedet.

− Vi vet lite per nå om viktigheten av korallforekomsten for naturmangfoldet, men forekomsten i seg selv ser ut til å være unik på grunn av sin størrelse og tetthet av koraller. Vi mener dette gir grunn til å være føre-var, og tillater derfor ikke permanent produksjon, sier Ellen Hambro.

Må unngå slike saker

Sårbar og verdifull natur som er kjent og registrert blir tatt hensyn til når norske myndigheter behandler søknader. Imidlertid er det ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av slike naturtyper i kystområdene i Norge.

I dag er det heller ikke noe krav om at de som søker om etablering av oppdrettsanlegg foretar særskilt kartlegging av sårbart naturmangfold i nærheten av planlagt lokalisering. I mange tilfeller vet man derfor ikke hva som finnes på sjøbunnen ved en lokalitet.

− Denne saken viser tydelig at det er behov for bedre undersøkelser ved lokalitetene før det gis tillatelse til oppdrett. Da kunne slike saker vært unngått, sier Ellen Hambro.

Nylig leverte Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet et forslag til revidering av forurensningsregelverket for akvakultur, der vi påpekte behovet for å innføre et krav om slik kartlegging av eventuell forekomst av sårbar/verdifull natur ved en lokalitet og at det er behov for å utvikle en metode for dette.

Faktaboks: Blomkålkoraller ved Husevågøy

• To arter av blomkålkorall er registrert i Norge. Begge typene er livskraftige og vanlige langs kysten fra Hordaland og nordover.
• Blomkålkoraller inngår sammen med sjøbusk, sjøtre og risengrynskorall i naturtypen hardbunnskorallskog.
• Denne naturtypen er vurdert som nær truet i Norsk Rødliste for naturtyper på grunn av reduksjon i naturtypens totalareal.
• Havforskningsinstituttet antar at området med blomkålkoraller som er avdekket ved Husevågøy kan være unikt i regional og nasjonal sammenheng.
• Grunnen er omfattende geografiske utstrekning og høyere individtetthet enn det som er vanlig å finne andre steder langs kysten.