Europas miljø er i dårlig forfatning

Selv om det er gjort store framskritt når det gjelder å redusere utslippene av klimagasser og luftforurensning i Europa, er miljøets generelle tilstand dårlig.   

Rapporten trekker spesielt fram en alvorlig utvikling for det biologiske mangfoldet, som er i ferd med å bli mindre i økosystemene på land, ferskvann og havet i Europa. Det skyldes i hovedsak høyt ressursforbruk. Særlig matproduksjonen blir pekt på som en hovedårsak til presset på naturressursene.  

Europa varmes raskest opp 

Når det gjelder klimaendringer, er Europa det kontinentet på kloden som varmes raskest opp. Klimaet endrer seg i et urovekkende tempo og truer sikkerheten, folkehelsen, økosystemene, infrastrukturen og økonomien.  

Det finnes flere positive utviklingstrekk. Rapporten framhever at EU er verdensledende i klimaarbeidet, og at unionen har redusert utslippene av klimagasser og bruken av fossilt brensel, samtidig som andelen fornybar energi har doblet seg siden 2005.   

I løpet av de siste 10–15 årene er luftkvaliteten blitt bedre, og resirkuleringen av avfall og ressurseffektiviteten er blitt bedre.  

Det europeiske miljøbyrået, EEA, legger hvert femte år frem Europas miljørapport, som gir en omfattende analyse av miljøtilstanden i de europeiske landene. Den bygger på miljødata fra 38 land, også fra Norge.  Europas miljø 2025 er den sjuende rapporten av denne typen som EEA har publisert siden 1995.  

Norges miljødata i rapporten: 

I rapporten omtales miljøtilstanden for alle de 38 landene. Her er noen punkter som Norge har rapportert:  

• Arealbruk er den største trusselen mot norsk naturmangfold og påvirker 90 % av truede arter. Bestandsnedgang hos blant annet sjøfugl er bekymringsfull. Rundt 280 arter av nasjonal interesse er nå truet. 

• Alle semi-naturlige naturtyper i Norge er klassifisert som truet, og én tredjedel av de truede artene finnes i slike områder. 

• Norge har et høyt økologisk fotavtrykk som tærer på naturressurser. Vi jobber med tiltak som bærekraftig skogbruk, restaurering av natur og kutt i klimagassutslipp. Vern og restaurering skal styrkes, særlig gjennom lokal innsats og sektorovergripende samarbeid.  

• Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslippene med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990, og samarbeider med EU for å nå målet. Tiltak som CO₂-avgift og deltakelse i EUs kvotesystem er innført, men ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre overgangen til et lavutslippssamfunn.  

• Selv om vi får ned utslippene nasjonalt, og er verdensledende på el-biler, fører vårt høye forbruk til utslipp i utlandet.