Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming
Det siste hundreåret har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Svingningene er ikke begrenset til havet. Tilsvarende variasjoner er observert i sjøisdekket i Arktis, i havstrømmene og i luften helt opp til stratosfæren, mer enn en mil over overflaten.
I vinterhalvåret på den nordlige halvkule er variasjonene store nok til å gi utslag i den globale temperaturen. Noen tiår blir varmere enn andre.
En pause i global oppvarming i 1950–1970 og tilsvarende økning i 1980–2000 kan knyttes til slike svingninger. Nå er vi igjen inne i en periode der forholdene i Nord-Atlanteren tilsier at det skulle bli kaldere.
– Svingningene kan dempe menneskeskapt oppvarming midlertidig. Men den kan ikke gi oss klimaet fra 1950-, 60- og 70- tallet tilbake, sier Nour-Eddine Omrani.
Sammen med andre forskere fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen har Omrani publisert en studie av mekanismen bak svingningene i Nord-Atlanteren.
Nå advarer han mot å ta en mindre intens temperaturstigning de kommende årene til inntekt for at den globale oppvarmingen går saktere.
Global oppvarming gjør både varme og kalde faser av svingningen varmere. I kalde faser forsvinner mindre sjøis enn i varme faser, men mer sjøis vil uansett smelte nå enn for femti år siden.
Temperaturen vil stige raskere igjen
– Når den neste varme fasen kommer, vil oppvarmingen starte på et høyere nivå. Det vil føre til at det blir varmere enn noen gang, sier Nour-Eddine Omrani.
Han håper vi vil bruke de kommende årene klokt.
– Pausen som er varslet, kan gi oss tid til å utarbeide tekniske, politiske og økonomiske løsninger innen global oppvarming og sjøissmelting akselererer igjen.
Svingninger gjør klimaet mer forutsigbart
Omrani og kollegenes nye studie viste at svingningene i Nord-Atlanteren er relativt forutsigbare. Det vil de utnytte.
Svingninger som den i Nord-Atlanteren gjør det mulig å varsle vær og klima for kommende sesonger, år og tiår – lengre enn vanlige værvarsler og kortere enn klimafremskrivninger. Temperaturen i det tropiske Stillehavet, som skifter mellom fenomenene El niño og La niña, er også en slik svingning.
Hvor gode varsler for sesonger og tiår kan bli, avhenger av kunnskap om hva som forårsaker variasjonene, og hvordan de påvirker havet og atmosfæren. Dette er et relativt nytt forskningsfelt, der global oppvarming og variasjoner på kortere tidsskala kombineres.
– Uten global oppvarming ville det neste tiåret minne om det kjølige 1950-, 60- og 70-tallet, sier Nour-Eddine Omrani. – Med klimaendringene på toppen, vil det bli varmere.
Les om bakgrunnen for svingningene i Nord-Atlanteren her.
Referanse
Omrani, NE., Keenlyside, N., Matthes, K., Boljka, L., Zanchettin, D., Jungclaus, J.H., Lubis, S.SH.: Coupled stratosphere-troposphere-Atlantic multidecadal oscillation and its importance for near-future climate projection.npj Clim Atmos Sci 5, 59 (2022). https://doi.org/10.1038/s41612-022-00275-1
Kontakter
Nour-Eddine
Nour-Eddine OmraniForskerUniversitetet i Bergen / Geofysisk institutt
Tel:55 58 47 56noureddine.omrani@uib.nowww.uib.no/personer/Nour-Eddine.OmraniLenker
Om Bjerknessenteret for klimaforskning
Følg pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Bjerknessenteret for klimaforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
Har funnet forklaringen på marin hetebølge og eksplosjon av lakselus21.8.2025 12:43:54 CEST | Pressemelding
Uvanlige omstendigheter førte til rekordvarmt hav i Nord-Norge i 2024. Det ga lakselus på høygir. Nå vet forskerne hvorfor.
Ekstremnedbør ved fronter øker mest20.8.2025 14:26:11 CEST | Pressemelding
Klimaendringer forsterker det verste regnværet mer enn ordinært sipperegn. Ny forskning viser at regn i forbindelse med fronter påvirkes mest.
Tap av sjøis stabiliserer Golfstrømmen11.7.2025 20:00:00 CEST | Pressemelding
** SPERREFRIST fredag 11. juli kl. 20 ** Faren for en oppbremsing av havstrømmer i Nord-Atlanteren er mindre enn antatt. Ny forskning tyder på at dannelse av dypvann i isfrie deler av Polhavet vil holde hjulet i gang.
Norsk professor blir president i EASAC3.7.2025 13:56:41 CEST | Pressemelding
Lise Øvreås gikk i fjor av som preses i Det Norske Vitenskaps-Akademi. Nå tar hun over som president for EASAC, en sammenslutning av 30 vitenskapsakademier fra hele Europa.
CO2-nivået i atmosfæren har nådd 430 ppm15.5.2025 11:51:12 CEST | Pressemelding
Med menneskeskapte utslipp stiger CO2-nivået i atmosfæren raskere enn man har sett i fortidens klima. Målinger i mai har nådd et nytt nivå.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom