Nasjonal transportplan 2022-2033: Fylkesoversikt Innlandet

Vei

• E6 Otta–Dombås, Sel og Dovre kommuner
  Strekningen overføres til Nye Veiers portefølje. Det legges opp til utbedringstiltak på flaskehalser og strekninger med dårlig trafikksikkerhet. Veibredden skal også gjøres bredere der den er for smal. Nye Veier har spilt inn at de kommer til å bruke i underkant av 1 milliard kroner på strekningen. I tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• E136 Dombås–Vestnes, Dovre, Lesja, Rauma og Vestnes kommuner i Innlandet og Møre og Romsdal fylkeskommuner
  Strekningen overføres til Nye Veiers portefølje. Det legges opp til utbedring av deler/punkter av veien med dårlig standard og skredfare. Gjøre veien bredere, forbikjøringsfelt i stigninger, utretting av svinger og rassikring er eksempler på tiltak som skal gjennomføres. Nye Veier har spilt inn at de kommer til å bruke om lag 3 milliarder kroner på strekningen. I tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• E16 Kvamskleiva, Vang kommune
  Ny vei forbi et svært skredutsatt område, hovedsakelig i tunnel. Veien er en viktig ferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. Prosjektet har et kostnadsanslag på 685 millioner kroner, og er under bygging. Det er lagt til grunn 332 millioner kroner i første seksårsperiode for å fullføre prosjektet.

• Rv. 25 Hamar–Løten, Hamar og Løten kommuner
  Strekningen overføres til Nye Veiers portefølje. Det legges opp til å bygge firefelts vei med 100 km/t. Strekningen knytter sammen ny vei fra Elverum med Hamar. Nye Veier har spilt inn at de vil bruke om lag 2 milliarder kroner på strekningen. I tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• Rv. 4 Roa–Gran grense, inkludert Jaren–Lyngbakken, Lunner og Gran kommuner i Innlandet og Viken fylkeskommuner
  Prosjektet omfatter videre utbygginger av rv. 4, inkludert ny firefelts vei på strekningen Roa–Gran grense. Kostnadsanslaget for prosjektet er om lag 2 milliarder kroner. Prosjektet har forventet oppstart i 2021, og det er lagt til grunn 328 millioner kroner i statlige midler i første seksårsperiode for å fullføre prosjektet. Veien skal etter planen stå ferdig i 2024.

• Rv. 4 Hunndalen–Mjøsbrua, Gjøvik kommune
  Strekningen overføres til Nye Veiers portefølje. Det legges opp til ny vei mellom Gjøvik og Mjøsbrua med tunnel under Gjøvik. Nye Veier har foreløpig spilt inn et grovt, usikkert anslag på om lag 5,5 milliarder kroner. I tråd med Nye Veiers mandat vil det være opp til styret i selskapet å vurdere utbyggingsrekkefølge og oppstartstidspunkt.

• Rv. 3 Østerdalen, utbedringsstrekning
  Prosjektet innebærer betydelige utbedringer på strekningen. Det vil gi bedre og tryggere vei gjennom Østerdalen. På en utbedringsstrekning vil Statens vegvesen gjøre ulike former for utbedringer på eksisterende veier for å gjøre den tryggere og bedre. Det er lagt opp til 1 053 millioner kroner til prosjektet. 553 millioner kroner av dette er lagt inn i første seksårsperiode.

Jernbane

• To tog i timen til Hamar
  Dette er fullføring av indre InterCity på Dovrebanen. Utbygging av dobbeltspor sørger for opp mot 20 minutter redusert reisetid mellom Hamar og Oslo. Det gir også mulighet for to tog i timen fra 2027. Tilbudsforbedringene består av de to prosjektene Kleverud–Sørli og Sørli–Åkersvika. De skal bygges ut samtidig slik at man kan se utbyggingen i én helhet. Samlet skal de to prosjektene koste om lag 12,5 milliarder kroner. Det er lagt til grunn 11,8 milliarder kroner i første seksårsperiode.
  
  
• Dovrebanen: tilbudsforbedringer
  Dagens utbygging på Dovrebanen vil også gi et betydelig bedre togtilbud til pendlerne på Ytre InterCity, hovedsakelig gjennom reduserte reisetider.
  
  Innenfor de økonomiske rammene er det ikke realistisk å bygge sammenhengende dobbeltspor i hele Ytre InterCity de neste 12 årene. Regjeringen ønsker å satse videre på et såkalt optimalisert InterCity-konsept. Det betyr at de investeringene som gir best mulig tilbudsforbedringer for de reisende skal gjennomføres først. Regjeringens ambisjoner om å realisere flere og raskere tog til Lillehammer står ved lag. Reisetiden mellom Lillehammer og Oslo vil reduseres med opp mot 20 minutter.
  
  
• Gjøvikbanen: Ett tog i timen Oslo–Gjøvik
  Nye plattformer og forlengelse av kryssingsspor på Nittedal stasjon, nytt kryssingsspor langs Gjøvikbanen og tiltak på Jaren stasjon. Disse tiltakene skal gjøre det mulig å kjøre ett tog i timen mellom Oslo og Gjøvik. Tiltakene er igangsatt, og er dermed bundet. Det er lagt til grunn 317 millioner kroner i første seksårsperiode for å fullføre tiltakene.
  
  
• Godstransport Oslo–Narvik
  Tiltak som sørger for at godstogene på strekningen mellom Oslo og Narvik kan være opp mot 740 meter lange og kommer raskere fram. I ny Nasjonal transportplan ligger det inne fire godstransportstrekninger der det skal gjøres tiltak. Det er lagt til grunn totalt 3,3 milliarder kroner, samlet til alle pakkene. Oslo–Narvik (via Sverige) er én av disse pakkene. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil jobbe videre med å finne de rette og beste tiltakene. Forlengelser av kryssingsspor på Sander, Galterud, Åbogen, Skotterud og Magnor kan være aktuelle tiltak i Innland fylke.
  
  
• Godstransport Oslo–Trondheim–Åndalsnes
  Det er lagt opp til å bygge lengre kryssingsspor på strekningen. Det gir mulighet for 650 meter lange godstog. Det må også legges til rette for nok strøm til Dovrebanen I ny Nasjonal transportplan ligger det inne fire godstransportstrekninger der det skal gjøres tiltak. Det er lagt til grunn totalt 3,3 milliarder kroner, samlet til alle pakkene. Oslo–Trondheim–Åndalsnes er én av disse pakkene. Jernbanedirektoratet og Bane NOR vil jobbe videre med å finne de rette og beste tiltakene. Forlengelse av kryssingsspor på Dovre og nytt kryssingsspor på Gardsenden kan være aktuelle tiltak i Innlandet fylke.
  
  
• ERTMS
  ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. Det vil gi en mer nøyaktig og sikker jernbane. I tillegg vil det øke kapasiteten på sporet på sikt, fordi togene kan kjøre tettere enn i dag. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet, så det vil bli aktivitet på de fleste jernbanestrekninger i løpet av NTP-perioden. Det er lagt til grunn 10,5 milliarder kroner til arbeidet i første seksårsperiode. Det pågår nå installasjon av ERTMS på Gjøvikbanen.
  
  
• Mindre investeringstiltak
  Det legges opp til å gjennomføre mindre tiltak innenfor dagens jernbaneinfrastruktur. Målet er å få bedre tilbud raskt med mindre investeringer. Det er delt inn i fem områder: Sikkerhet og miljø, stasjoner og knutepunkt, mindre godstiltak, ERTMS og sikker kjøreveis-IKT. Det er lagt til grunn 24 milliarder kroner for hele landet i NTP. Bane NOR vil fortløpende vurdere og prioritere tiltak.

Se flere fylkesoversikter på regjeringen.no