Nå kan norske kommuner måle hvor gode de er på klimatilpasning

- Det er viktig å ha et helhetsperspektiv når man skal forebygge klimaskader. Samtidig er det behov for å være konkret, slik at de som har ansvar for klimatilpasningen greier å innlemme måling og evaluering av tiltakene i sin hverdag, sier Edvard Sivertsen i SINTEF.

Han har ledet arbeidet med å utvikle indikatorer som kan hjelpe kommunene med å følge opp arbeidet med klimatilpasning og gi et objektivt mål på hvor klimatilpasset kommunen er.

Måler prosesser, tiltak og resultater

Indikatorene er delt inn i prosessindikatorer, tiltaksindikatorer og resultatindikatorer.

Prosessindikatorer skal måle oppfølging av kommunens arbeid med klimatilpasning. Et eksempel på en slik indikator er "Er det utarbeidet handlingsplaner for å nå målene med klimatilpasning?".

Tiltaksindikatorer skal måle innsatsen og gjennomføringen av klimatilpasningstiltak for eksempel ved å se på andel vedlikeholdsplaner for bygg hvor klimatilpasning er nevnt.

Resultatindikatorene skal måle direkte eller indirekte resultater av klimatilpasningsarbeidet, for eksempel antall nye regresskrav mot kommunen i naturskadesaker.

Indikatorene er utviklet i tett samarbeid med blant andre Trondheim kommune.

- Det gir oss et nyttig rammeverk for å systematisere vårt arbeid med klimatilpasning og måle resultater av arbeidet, sier Jøran Solli, som er rådgiver i kommunen.

Indikatorene beskrives i rapporten Indikatorer for måling av klimatilpasning av arealer, bygninger og infrastruktur i kommuner

Målgruppen er kommuner, fylkeskommuner, Statsforvalter og andre statlige organ, samt konsulenter som blir engasjert av kommuner og fylkeskommuner. Rammeverk og indikatorer er utviklet i dialog og samspill med kommunene Trondheim, Stjørdal og Oppdal og Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet og Nettverk Klimatilpasning Trøndelag, og er et spin-off prosjekt fra Klima 2050.