Myndighetene satser på arbeidsrettet integrering, men får ikke flere innvandrere i jobb

- At deler av innvandrerbefolkningen står utenfor arbeidslivet over tid, er uheldig for de det gjelder og kostbart for fellesskapet. Jobb er en viktig inngang til det norske samfunnet og en forutsetning for økonomisk selvstendighet. Det er alvorlig at satsingen på kompetansebygging og arbeidsrettede tiltak ikke sikrer flere jobb og en varig tilknytning til arbeidslivet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene jobber for å integrere innvandrere med fluktbakgrunn, inkludert deres familiegjenforente og kvoteflyktninger, ved å kvalifisere dem til arbeid. Gruppen er sammensatt og det er stor variasjon i den enkeltes kompetanse og arbeidserfaring, fra høyt utdannede til analfabeter. Derfor er det nødvendig med tilpassede tiltak og relevante jobbmuligheter.

Til tross for mange og varierte tiltak fra både statlige myndigheter og kommunene, viser undersøkelsen at sysselsettingsgapet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen fortsatt er stort. Konsekvensen er at mange ikke kan forsørge seg selv og er avhengige av offentlig støtte. De enkelte tiltakene fungerer for dårlig hver for seg og de ansvarlige myndighetene samarbeider for lite.

Mange får ikke jobb og flere faller ut av arbeidslivet

Introduksjonsprogrammet i kommunene er myndighetenes viktigste integreringstiltak, men det fungerer ikke godt nok. Tiltaket skal sikre nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap og få de raskt i arbeid eller utdanning.

I 2018 deltok over 27 000 personer i programmet, men undersøkelsen viser at mange ikke får jobb etterpå. 70 prosent av deltagerne skal være i jobb eller utdanning etter ett år, men dette målet er ikke nådd i noen av årene 2010 til 2018. De første fem årene etter introduksjonsprogrammet øker andelen som jobber, men deretter synker den. I tillegg har mange små stillinger og lønn langt under gjennomsnittet og derfor ikke mulighet til å forsørge seg selv.

Undersøkelsen viser også at å delta på NAVs arbeidsmarkedstiltak øker sannsynligheten for å komme i jobb. Allikevel faller mange av deltakerne gradvis ut av arbeidslivet igjen. Frafallet er faktisk størst blant de som har deltatt på tiltak. Det betyr at NAVs tiltak fungerer på kort sikt, men ikke over tid.

Flere tar videregående opplæring

Riksrevisjonens undersøkelse viser at en positiv effekt av introduksjonsprogrammet er at flere deltar i videregående opplæring. Andelen deltagere har økt fra 2,6 prosent i 2011 til 9 prosent i 2018.

- Det er gledelig at stadig flere tar videregående opplæring gjennom introduksjonsprogrammet. Det åpner viktige dører inn i samfunnet, både til arbeidslivet og høyere utdanning, sier Foss.

Riksrevisjonen leverte undersøkelsen om myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid til Stortinget 26. november.

Les mer om undersøkelsen på riksrevisjonen.no.