Sørgaard trengte knapt å kaste et blikk på smykkene for å tidfeste dem:

– Dette funnet skriker vikingtid. Både de ovale spennene med forsølving, den likearmede spennen og de to armbåndene er typiske for perioden. I tillegg hadde kvinnen fått med seg et perlesmykke med over 50 perler, sier hun.

De ovale spennene holdt selekjolen oppe, og er karakteristiske for kvinnegraver fra vikingtiden. De ble brukt i par sammen med en tredje spenne, som holdt sammen sjalet eller kappen. Perlekjedet hang som en lenke mellom de to ovale spennene.

Arkeologene daterer funnet til tidlig vikingtid, spesielt på grunn av en av perlene, en mosaikkperle, som er fra rundt 850.

Få funn fra vikingtiden i området

Gjenstandene er funnet i Frafjord i Gjesdal kommune i Rogaland. Funnstedet er i seg selv interessant:

– I Frafjord og i de sørlige deler av Ryfylke er det funnet veldig mye fra periodene før vikingtiden, men veldig lite fra selve vikingtiden. Å få på plass en slik brikke i historien til området er derfor veldig verdifullt, sier arkeolog Barbro Dahl, som har gjort mange arkeologiske undersøkelser i regionen

Blant perlene er også sølv- og gullfolierte perler, som skulle etterligne ekte sølv og gull. Slike perler var svært populære i vikingtiden.

Kunnskap tapt

Giverne vet ikke når, hvordan eller nøyaktig hvor smykkene i sin tid ble funnet.

–Akkurat det at vi har gått glipp av denne kunnskapen, og at fagfolk ikke fikk anledning til å undersøke funnstedet da funnet ble gjort er trist siden vi dermed har gått glipp av mye viktig informasjon. Som for eksempel informasjon om de mest bemerkelsesverdige av perlene kvinnen hadde fått med seg: Tre perler av blått glass, sier Kristine Orestad Sørgaard.

De tre blå glassperlene til Frafjord-kvinnen er nemlig fra eldre jernalder og dermed flere hundre år eldre enn de andre perlene.

– Enten er dette arvegods, eller så er funnet blandet sammen med et annet funn fra en annen, mye eldre grav. Det vil vi aldri få vite, sier Kristine Orestad Sørgaard som understreker at dette er grunnen til at det er så viktig at private finnere melder fra om funn de gjør, så fort som mulig.

Arkeologen forteller at det dessverre er en vanlig misforståelse at grunneier må betale for undersøkelsene dersom det blir gjort funn på privat grunn.

– Faktum er at staten dekker utgifter til arkeologiske undersøkelser dersom du skal bygge deg enebolig, garasje eller noe annet som er til privat bruk, påpeker hun.

Viser internasjonal kontakt

Denne typen draktutstyr var typisk for husfruer i vikingtiden.

– Frafjord-kvinnen tilhørte samfunnets øverste sjikt, for det var ikke alle forunt å bære slike smykker. Smykkene viste ikke bare hvilken status hun hadde i dette livet, men også hvilken sosial posisjon hun skulle innta i livet etter døden, og var sånn sett viktige sosiale markører, ikke bare på jorden, men også i det hinsidige. Sannsynligvis har hun også fått med seg redskaper i graven, som spinnehjul og vevsverd, utdyper Kristine Orestad Sørgaard.

Utstyret til Frafjord-kvinnen vitner om blomstrende internasjonal kontakt og handel. Ovale spenner ble masseprodusert i byer som Kaupang og Ribe, mens flere av perlene kan stamme fra middelhavsområdet og Midtøsten.

Norges kulturarv

Funn som er eldre enn fra 1537 skal rapporteres og leveres til kulturminnevernet.

Har du noe liggende hjemme som du lurer på om kan være en oldsak? Ditt funn kan være en annen brikke i puslespillet om fortiden vår.

For funn i Rogaland skal du ta kontakt med Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. I resten av landet skal du ta kontakt med fylkeskommunen, som vil hjelpe deg videre.

–Slike funn representerer Norges kulturarv og er brikker i puslespillet om vår felles fortid. Vi setter veldig stor pris på denne innleveringen, sier Kristine Orestad Sørgaard.

Alle som leverer oldsaker til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger får et diplom med fotografi og opplysninger om alder og hva gjenstanden har vært brukt til.

Se gjenstander og objekter fra Arkeologisk museum, UiS, i DigitaltMuseum