Morsmjølkbankane tek vare på «det kvite blodet»

«Det kvite blodet», kallar Hedvig Nordeng morsmjølka. Ho samanliknar dei tolv norske morsmjølkbankane med dei meir kjende blodbankane.
– Mottakarane av donormjølk er dei minste og mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt. Vi er forplikta til å gje dei så godt tilbod som vi berre kan, seier ho.
Nordeng er professor ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Ho har sete i ei breitt samansett gruppe klinikarar og ekspertar som nyleg har lagt fram oppdaterte retningsliner for norske morsmjølkbankar.
Mange millionar år
– Norske morsmjølkbankar er spesielle på to måtar. Den eine er at vi er det landet som donerer mest mjølk per innbyggjar. Den andre er at vi til liks med andre sjølvsagt sjekkar mjølka for virus og bakteriar, men derimot pasteuriserer vi ikkje all mjølka, seier Nordeng til Titan.uio.no.
Årsaka er at varmebehandlinga i pasteuriseringsprosessen ikkje berre tek livet av uynskte mikroorganismar, men òg øydelegg mange av dei viktige stoffa som morsmjølka inneheld.
– Sjølv om vi ikkje veit når pattedyra begynte å gje ungane mjølk, kan vi trygt slå fast at evolusjonen har brukt mange millionar år på å optimalisera samansetjinga av morsmjølka for den enkelte arten, seier Nordeng.
– Når vi pasteuriserer mjølka, endrar vi òg denne samansetjinga og senkar kvaliteten på «det kvite blodet», påeikar ho.
– Vi ville jo ikkje finna på å pasteurisera vanleg blod! Og sjølv om vi kan ha gode morsmjølkerstatningar, manglar dei ein del viktige protein og immunstoff.
Sikker som banken
Morsmjølkbankar finst berre på norske sjukehus, og dei er i hovudsak meinte for for tidleg fødde som av ulike årsaker ikkje kan få mjølk av si eiga mor.
– Ein vanleg grunn er rett og slett at kroppen til mora ikkje er førebudd på å gje mjølk på kanskje to–tre månadar. Då er sjukehusa sin morsmjølkbank uunnverleg, seier Nordeng.
Donorane av «det kvite blodet» er mødrer som produserer meir mjølk enn dei treng sjølve. Retningslinene for morsmjølkbankar inneheld lister over kva legemiddel dei ikkje kan bruka og òg kva dei kan bruka.
– Vi må òg vita om donorane brukar naturmiddel. Nokre typar legemiddel er det uproblematisk å bruka, medan andre inneber kortare eller lengre karantenetid, seier Nordeng.
– Vi må ha full kontroll på kva mjølka inneheld. Ho må vera sikker som banken.
Avgjerande med farmasøytisk kompetanse
Ho poengterer at når forskarar frå akademia er med og utarbeider retningsliner for drift i helsevesenet, er det ei form for forskingsformidling som ikkje alltid er like synleg, men som er svært viktig for samfunnet.
– Det er heilt avgjerande med farmasøytisk kompetanse når ein møter overordna problemstillingar knytte til legemiddel, slår ho fast.
Dei neste fem åra skal Nordeng delta i eit større europeisk forskingsprosjekt som skal byggja opp ein morsmjølkbank ved Uppsala universitet. Formålet her er òg å studera overføring av legemiddel gjennom morsmjølk, men denne gongen mellom mor og eige barn.
Nøkkelord
Kontakter
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Nå er meitemarken giftig, ifølge ny definisjon27.6.2025 13:00:38 CEST | Pressemelding
Mygg, hagesnegler og bladlus: Hagen er full av giftige dyr!
TRUST blir nasjonalt senter for kunstig intelligens – tildeles midler av Norges forskningsråd11.6.2025 13:43:27 CEST | Pressemelding
Norges forskningsråd har i dag offentliggjort hvilke miljøer som får status som nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens (KI). Blant de utvalgte er TRUST – The Norwegian Centre for Trustworthy AI – som nå får betydelig støtte for å bygge opp et nasjonalt forskningssenter med kjernen av senteret i Oslo Science City. TRUST skal ledes av Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Norsk Regnesentral og vertskap for senteret blir dScience ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO.
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom