Mopsen er dessverre ikke alene om å ha blitt påført en kritisk dårlig helse som en konsekvens av mange år med tett innavl og manglende datagrunnlag for godt avlsarbeid. Uetisk avl er i dag det største dyrevelferdsproblemet hos våre hunder.

Hvorfor redder vi ikke hunderasene vi er så glade i?

Systematisk raseavl med fokus på et bestemt utseende har ført til at mopsen er syk, innavlet og utrydningstruet. Funnene i den vitenskapelige artikkelen, som nylig stod på trykk i Canine Medicine and Genetics, viser at svært mange mops lider av alvorlige helseproblemer. Mopsen har dårlig velferd grunnet det ekstreme utseende de avles fram med. Mopsen er ikke slik fra naturens side, dette er menneskeskapte lidelser.

Artikkelen viser at det er 1,9 ganger så sannsynlig for en mops å ha én eller flere lidelser, sammenliknet med andre hunder. Høyest risiko har de for å ha et syndrom som kalles BOAS (brachycephalic obstructive airway syndrome). Lidelsen innebærer at hundene ikke puster som normalt, og rammer svært mange flatsnutede hunder. For mopsen er det 54 ganger så sannsynlig at de får dette syndromet sammenlignet med andre hunder. Mange hunder som lider av BOAS må gjennom kirurgi i luftveiene for å kunne ha akseptabel livskvalitet. BOAS-affiserte hunder kan slite med å sove, spise, leke og delta i vanlige aktiviteter.

Artikkelen viser også at mops har 54 ganger så stor sjanse for å ha innsnevrede nesebor, sammenliknet med andre hunder. Mopseklubbens eget skriv, «Rasespesifikk avlsstrategi» (RAS), tillater at man bruker hunder med helt tett nese (grad 4) i avl. Dyrebeskyttelsen Norge reagerer på at Mopseklubben ikke tar helseutfordringene dette medfører på alvor.

Mennesker som ikke får puste rapporterer dette som en svært ubehagelig følelse, som kan lede til panikk. At man bevisst avler fram hunder med pustebesvær er totalt uetisk, og viser manglende omsorg for hundene.

Felles retningslinjer for hundeavl

- Dersom man ikke har nok friske individer i rasen til å kunne avle friske dyr, er tiden inne for å krysse inn frisk hund fra annen rase. Skal mopsen reddes må det, slik Dyrebeskyttelsen Norge ser det, igangsettes vitenskapelig kryssavl, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Skal vi få bukt med vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund må vi ta i bruk estimerte avlsverdier for både egenskaper som funksjon, lynne og helse, og i tillegg slektskap. Dette skriver også EU i sine retningslinjer for hundeavl. EUs retningslinjer for hundeavl er et godt skrevet dokument som alle dyrevelferdsorganisasjoner, oppdrettere, kennelklubber og myndigheter bør kunne enes om. Dyrebeskyttelsen Norge ber om at disse retningslinjene blir gjeldene for hundeavl også i Norge, slik at avlen blir bedre regulert enn i dag.

Det er mye som skjer innen hundeavl i hele Europa, og vi kan ikke tillate at Norge blir en sinke innen dyrevelferd bare fordi gamle dogmer får regjere i oppdrettermiljøene. Det å tviholde på oppkonstruerte ideer om at ren rase skal trumfe hundenes rett til god helse og god funksjon, framstår som et stort svik mot hundene våre. Vi kan avle hunder bedre og hundene våre fortjener at vi gjør vårt beste.

Mops har mye større sannsynlighet for å lide av en rekke ulike lidelser, sammenlignet med andre hunder:

• 51,3 ganger så stor sannsynlighet for å lide av innsnevrede nesebor
• 13,0 ganger så stor sannsynlighet for å lide av sår på øyet
• 11,0 ganger så stor sannsynlighet for å lide av hudfoldsbetennelse
• 9,6 ganger så stor sannsynlighet for å lide av øreflod
• 5,9 ganger så stor sannsynlighet for å lide av allergisk hudsykdom
• 5,6 ganger så stor sannsynlighet for å lide av hudsekkmidd
• 4,3 ganger så stor sannsynlighet for å lide av persisterede melketenner
• 3,4 ganger så stor sannsynlighet for å lide av fedme