Stortinget har vedtatt tydelige mål for norsk utviklingspolitikk, for eksempel at den skal redusere verdens fattigdom. Stadig mer bistand gis via multilaterale aktører og deres fond. I 2020 gikk over fem milliarder kroner til Verdensbanken, cirka fire milliarder av disse gjennom fond. Riksrevisjonens undersøkelse viser:

• Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål.
• Også mellom- og høyinntektsland mottar bistand via fond. Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for.
• Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv.
• Utenriksdepartementet har ikke en helhetlig og langsiktig strategi.

Les hele undersøkelsen på riksrevisjonen.no.

─ Utenriksdepartementet og Norad skal sørge for at bistanden Norge gir faktisk kommer frem til de som trenger det mest. Det er viktig for å sikre tillit til at pengene brukes slik de er ment - nemlig til å gi fattige mennesker flere muligheter og et bedre liv, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Flere fond har svake resultater

Verdensbanken forvalter mange fond og Norge støtter 70 av dem, innen områder som helse, klima og jobbskaping.

Ett eksempel er klimafondet SREP, som gir fattige land støtte til investeringer i fornybar energi. Norge har gitt 802 millioner kroner til fondet siden oppstarten i 2008. Etter 13 år har fondet så vidt begynt å gi resultater, og i desember 2020 var kun 23 prosent av fondets midler utbetalt.

Et annet eksempel er CGAP, et fond som jobber for å gi fattige mennesker finansielle tjenester, for eksempel digitale betalingsløsninger. Fondet har fått norsk støtte siden 1995. Norad mener bistanden har vært viktig, men sier samtidig at det er vanskelig å måle nøyaktig nytteverdi. Fondet selv sier at det er uklart om arbeidet deres bidrar til forbedringer for fattige mennesker. Likevel har Norge støttet fondet i 26 år.

─ Antatt nytteverdi er ikke et godt måleparameter. Utenriksdepartementet og Norad må dokumentere reelle resultater av denne bistanden, men det kan de ikke. Det er svært uheldig, påpeker Foss.

Betydelige administrasjonskostnader i flere ledd

Undersøkelsen viser også at en betydelig del av bistanden gjennom Verdensbankens fond går til administrasjon og drift. Likevel er det få eksempler på at Utenriksdepartementet eller Norad har regnet på hva det faktisk koster å gi denne typen bistand.

─ Høye kostnader til administrasjon og drift er dessverre en kjent problemstilling innen bistand, og konsekvensen er mindre penger til de som trenger det. Utenriksdepartementet og Norad må få bedre oversikt over disse kostnadene, sier Foss.

Ett eksempel er utdanningsfondet GPE og deres prosjekt med utdanningssektoren i Uganda. Fra Norad som giver og frem til sluttbrukeren, er det fire administrative ledd som tar betalt. Det er kostbart.

Mangler strategi

Undersøkelsen viser i tillegg at Utenriksdepartementet mangler en helhetlig og langsiktig strategi for bistand gjennom Verdensbankens fond. Departementet bruker føringene i statsbudsjettet som strategisk grunnlag, men det holder ikke. De har ikke klare begrunnelser for hvor, hvorfor og i hvilke sammenhenger det er riktig for Norge å bidra gjennom fond. Det kan føre til at bistandsmidlene brukes lite effektivt.