Økonomien i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur har lenge vært presset. Ordningen er innrettet slik at alle utgivelser som fyller kvalitetskriteriene kjøpes inn. Samtidig er det en jevn økning i antall påmeldinger til ordningen, noe som gjør det nødvendig med en avkortning av utbetalingene. Avkortningen vil være på 30 prosent for forlagene og 15 prosent for forfatterne, og vil kun gjelde for 3. påmeldingsrunde i 2020.

– Vi er klar over at dette kommer på et svært lite gunstig tidspunkt med tanke på forfatter- og forlagsøkonomien, sier Anne Oterholm. Hun er rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur. – Imidlertid er det ingenting som tilser at antallet påmeldinger vil gå ned i siste påmeldingsrunde.

Innkjøpsordningene er og har vært en av de viktigste litteraturpolitiske ordningene i Norge de siste seksti årene. Da den første innkjøpsordningen ble opprettet i 1965, var formålet å styrke norsk språk og litteratur gjennom å sørge for forutsigbarhet til forlagene, økte honorarer til forfatterne og tilgang til en mangfoldig litteratur til leserne gjennom bibliotekene. I dag har Kulturrådet fem ulike innkjøpsordninger for litteratur, men ordningen for ny norsk skjønnlitteratur er den eneste såkalt automatiske ordningen, hvor alt som er godt nok skal kjøpes inn.

– Innkjøpsordningen er like viktig for norsk litteratur, norske forfattere og utgivere som den alltid har vært, men for at ikke de økonomiske rammene stadig skal utfordres, må det gjøres noen endringer, sier Oterholm. – Diskusjonen rundt mer varige endringer av ordningene pågår, men vil ikke bli sluttført før til høsten. Da kommer også litteraturutredningen, som er bestilt fra Høgskulen i Volda. Den vil se alle Kulturrådets tilskuddsordninger på litteraturfeltet under ett.

Vedtaket på rådsmøtet følger et tilsvarende vedtak på rådsmøtet i februar, der forlagsutbetalingene ble avkortet med 15%. Rådet har vedtatt at hele eller deler av avkortningene forsøkes reversert om det viser seg mulig.