Mer regn fordelt over et mindre område

Det regner mer, og regnet som faller ned på jorden fordeler seg over et mindre område. Der nedbøren faller, er den mer intens. 

En ny rapport utarbeidet av forskere fra Meteorologisk institutt forteller nå hvor store mengder det dreier seg om. Den forteller også hvordan vannets kretsløp har endret seg på 70 år. 

1,3 ganger Mjøsa per døgn

Fra 1950 til 2020 har delen av klodens overflate som daglig dekkes av nedbør minsket fra 43 til 41 prosent. Det betyr at områder tilsvarende 2 % av jordens overflate, omtrent som Canada i utstrekning, ikke lenger får nedbør. Her dreier det seg ikke noe spesifikt område, selv om enkelte steder på jorden er mer rammet av tørke enn andre.  

Samtidig har mengden nedbør økt. Det skyldes høyere temperaturer og økt fordampning. I dag faller det 71 gigatonn mer nedbør i løpet av et døgn enn i 1950. Det tilsvarer 71 kubikkilometer, som er omtrent 1,3 ganger så mye vann som det er i Mjøsa. 

Sagt på en annen måte, har mengden nedbør på kloden i løpet av et døgn økt med 4,9 prosent fra 1950 til 2020.

Hver kvadratmeter som får regn, får dermed mer regn enn før.  

– Risikoen for mer intens nedbør vil øke over hele verden, men det vil ikke være så lett å forutse nøyaktig hvor og når den kommer, sier klimaforsker Rasmus Benestad. 

Global oversikt 

Sammen med åtte andre forskere har han sørget for en ny, global oversikt over vannets kretsløp. Nye analyser og målinger har ført til rapporten som viser at nedbøren kommer mer konsentrert, både i tid og sted. 

Noen steder ser vi mer flom, andre steder mer tørke. 

– Natur og samfunn får større utfordringer med å leve med klimaendringene, slår Rasmus Benestad fast.