Mer må til skal vi klare omstillingen i norsk næringsliv

Regjeringens forslag til statsbudsjett var et av temaene da styret i Innovasjon Norge møttes 17. november. I forslaget til statsbudsjett er rammen for innovasjonslån redusert med 100 millioner kroner, noe som tar ned Innovasjon Norges muligheter til å bidra gjennom tilskudd og lån. Innovasjonslån brukes både til kommersialisering av nye løsninger, styrking av arbeidskapitalen, omstilling, utvikling, vekst og internasjonalisering. Bevilgningene som blant annet dekker Innovasjon Norges avsetninger til tap reduseres med 148 millioner. 

-       Vi er bekymret for at disse kuttene rammer et næringsliv som har store omstillingsbehov. Kuttet gir oss reduserte muligheter for å gi lån og garantier, sier Gunnar Bovim, styreleder i Innovasjon Norge. 

Kutt i ordning for miljøteknologi

I tillegg har regjeringen foreslått å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Som en del av denne omprioriteringen, foreslår regjeringen samtidig en reduksjon i Miljøteknologiordningen på 105 millioner kroner. Ordningen gir tilskudd til utvikling, bygging og testing av produkter som løser et miljøproblem.

-       Både overgangen til grønnere forretningsmodeller og bruk av muliggjørende teknologi krever kapitaltilgang. Vi ser at det private kapitalmarkedet er ustabilt. Usikkerhet fører vanligvis til et næringsliv som er mindre villig til å investere i innovasjon og utvikling. Lavere innovasjonstakt er ikke det Norge trenger nå, hevder Bovim.

Innovasjon Norge leverer jevnlig statusrapporter fra næringslivet i alle norske fylker. Den siste rapporten viser en tendens til at flere bedrifter ikke vil prioritere utviklingsprosjekter. Mange bedrifter melder om at de heller prioriterer drift enn utvikling i usikre økonomiske tider.

Viktig styrking av eksportoppdraget

Innenfor stramme rammer er det positivt at grønn omstilling, eksport og muligheter i bioøkonomien prioriteres. Innovasjon Norges styre er glade for at tiltak for å styrke norsk eksport er prioritert. Som del av eksportreformen «Hele Norge eksporterer» er det foreslått midler til gjennomføring av flere nye tiltak, blant annet støtte til bedrifter som skal delta på messer internasjonalt og merkevareprogrammet «Made in Norway». Programmet skal fungere som grunnlag for profilering av Norge og norsk næringsliv i utlandet. Innovasjon Norge vil også få en sentral rolle i de strategiske eksportsatsingene som utvikles og foreslås av Nasjonalt Eksportråd, for eksempel innen havvind og grønn skipsfart.   

-       Det går enormt godt med norsk eksport om dagen, men hovedårsaken til dette er de økte prisene på olje og gass. Vi er opptatt av at eksporten blir mer differensiert. Da må mange flere norske selskaper vokse og skalere internasjonalt. Det krever at vi har døråpnere ute i verden og folk på bakken som kjenner markedet. Sammenlignet med våre naboland er Norge i dag veldig tynt bemannet i internasjonale markeder, sier Bovim.

Innovasjon Norges landbruksoppdrag styrkes også i forslaget til statsbudsjett, og den nye satsingen på bioøkonomi og klimatiltak for landbruket, Bionova, blir en del av Innovasjon Norge.

-          Denne styrkingen er en viktig del av arbeidet med å nå Norges klimamål innen 2030 og om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og Innovasjon Norge skal være en ledende pådriver for det grønne skiftet, avslutter Bovim.