Av Jin Sigve Mæland, kommunikasjonsrådgiver UiB 

Regnskogen i Amazonas er hjem til omtrent 10 prosent av alle plante- og dyrearter i verden og er det mest omfattende og mangfoldige økosystemet på jorden. Samtidig brer Amazonas seg over flere land og utgjør omtrent 40 prosent av Brasils landareal, noe som gjør dens fruktbare jord til et yndet mål for landbruk og industri.

- Amazonas brytes raskt ned fra et naturlig økosystem til et sterkt påvirket jordbrukslandskap. Hoveddriverne i dette er avskoging, skogbranner, jorderosjon, oppdemming av elver og ørkenspredning på grunn av globale klimaendringer, sier forsker Suzette Flantua ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Flantua er en av 19 internasjonale eksperter som nylig publisert artikkelen "Human impacts outpace natural processes in the Amazon" i det anerkjente tidsskriftet Science. Den nye artikkelen fremhever hvordan Amazonas sine miljøer forringes av menneskelige aktivitet, i et tempo som overgår det vi tidligere har vist. 

- Selv om vi allerede visste at økosystemene i Amazonas er under press, viser vi i vår siste studie at frekvensen av menneskeskapte endringer i Amazonas er hundre til tusen ganger raskere enn for naturlige klimatiske og geologiske prosesser. Disse endringene skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg, forklarer Flantua.

Et fjell av bevis 

Ideen og dataene bak Science-artikkelen bygger på en rapport laget av Science Panel for the Amazon fra 2021. I den rapporten blir Amazonas avgjørende rolle beskrevet i 34 kapitler. Ondřej Mottl, en kollega av Flantua ved Institutt for biologiske vitenskaper og Bjerknes senter for klimaforskning, er dessverre ikke overrasket over de nye funnene.

- Denne studien er nok et bevis på at vi mennesker legger press på jordens globale og naturlige økosystemer, og det presset har økt over tid, sier Mottl.

I 2021 publiserte Flantua og Mottl en relatert artikkel i Science. Artikkelen viste at endringshastigheter for vegetasjon begynte å øke over hele kloden for 4600 -2900 år siden, noe de tror samsvarer med tidlig menneskelig aktivitet.

- Vår artikkel fra 2021 brukte en omfattende database med fossile pollenregistreringer for å se på endringer i vegetasjonen over tiden. Den nye Science-artikkelen har nå gitt enda flere bevis for at menneskeskapte endringer overgår naturlige prosesser, noe som er ganske bekymringsfullt, forklarer Mottl.

Håper på endring, frykter konsekvensene

I tillegg til å rette søkelys på vår påvirkning på økosystemene i Amazonas, gir artikkelen også en detaljert liste med anbefalinger til politikerne. Bærekraftig bruk av biologisk mangfold, en ny bioøkonomi i Amazonas, unngå gruvedrift og nye storskala infrastrukturprosjekter som mega-dammer eller motorveier, er blant anbefalingene. 

- Vi vet selvfølgelig at innføring av ny politikk tar tid. Samtidig finnes det i dag mange tiltak som er støttet av lokale urfolkssamfunn, universiteter og forskningsinstitusjoner. Nå trenger vi politisk vilje for å få det til, sier Flantua.

I tillegg trekker Flantua frem viktigheten av internasjonal involvering for å sikre Amazonas sin fremtid. 

- Takket være globaliseringen, har vi tilgang til produkter fra hele verden til priser som ofte ikke representerer de menneskelige og miljømessige kostnadene. Landbruksekspansjonen har vært massiv i Amazonas på grunn av enorm internasjonal etterspørsel etter storfekjøtt, og soyabønner til dyrefor. Så vi er alle med på å bestemme Amazonas sin fremtid, sier Flantua. 

Science-artikkelen kommer på et kritisk tidspunkt for Amazonas. Brasil har nettopp valgt ny president, og det er håp om at Lula da Silva vil gjøre mer for Amazonas enn sin forgjenger. 

- Vi håper virkelig at storskala avskoging kan unngås, og dermed forhindre en ødeleggende dominoeffekt for det globale klimasystemet. Vi kan ikke sitte passivt og vente, vi må handle nå. Konsekvensene av å ikke handle vil bli katastrofale, avslutter Flantua.




Om forskeren: 

Suzette Flantua, professor i biologi ved UiB og Bjerknessenteret

Professor Suzette Flantua mottok i 2021 stipend fra Trond Mohn Stiftelsen for hennes forskning som skal se nærmere på effekten av klimaendringer på biologiskmangfold på fjellet, nærmere bestemt alpine økosystemer i global skala.