Mennesker overgår naturen i Amazonas

Av Jin Sigve Mæland, kommunikasjonsrådgiver UiB
Regnskogen i Amazonas er hjem til omtrent 10 prosent av alle plante- og dyrearter i verden og er det mest omfattende og mangfoldige økosystemet på jorden. Samtidig brer Amazonas seg over flere land og utgjør omtrent 40 prosent av Brasils landareal, noe som gjør dens fruktbare jord til et yndet mål for landbruk og industri.
- Amazonas brytes raskt ned fra et naturlig økosystem til et sterkt påvirket jordbrukslandskap. Hoveddriverne i dette er avskoging, skogbranner, jorderosjon, oppdemming av elver og ørkenspredning på grunn av globale klimaendringer, sier forsker Suzette Flantua ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Flantua er en av 19 internasjonale eksperter som nylig publisert artikkelen "Human impacts outpace natural processes in the Amazon" i det anerkjente tidsskriftet Science. Den nye artikkelen fremhever hvordan Amazonas sine miljøer forringes av menneskelige aktivitet, i et tempo som overgår det vi tidligere har vist.
- Selv om vi allerede visste at økosystemene i Amazonas er under press, viser vi i vår siste studie at frekvensen av menneskeskapte endringer i Amazonas er hundre til tusen ganger raskere enn for naturlige klimatiske og geologiske prosesser. Disse endringene skjer altfor raskt til at arter, folkeslag og økosystemer kan tilpasse seg, forklarer Flantua.
Et fjell av bevis
Ideen og dataene bak Science-artikkelen bygger på en rapport laget av Science Panel for the Amazon fra 2021. I den rapporten blir Amazonas avgjørende rolle beskrevet i 34 kapitler. Ondřej Mottl, en kollega av Flantua ved Institutt for biologiske vitenskaper og Bjerknes senter for klimaforskning, er dessverre ikke overrasket over de nye funnene.
- Denne studien er nok et bevis på at vi mennesker legger press på jordens globale og naturlige økosystemer, og det presset har økt over tid, sier Mottl.
I 2021 publiserte Flantua og Mottl en relatert artikkel i Science. Artikkelen viste at endringshastigheter for vegetasjon begynte å øke over hele kloden for 4600 -2900 år siden, noe de tror samsvarer med tidlig menneskelig aktivitet.
- Vår artikkel fra 2021 brukte en omfattende database med fossile pollenregistreringer for å se på endringer i vegetasjonen over tiden. Den nye Science-artikkelen har nå gitt enda flere bevis for at menneskeskapte endringer overgår naturlige prosesser, noe som er ganske bekymringsfullt, forklarer Mottl.
Håper på endring, frykter konsekvensene
I tillegg til å rette søkelys på vår påvirkning på økosystemene i Amazonas, gir artikkelen også en detaljert liste med anbefalinger til politikerne. Bærekraftig bruk av biologisk mangfold, en ny bioøkonomi i Amazonas, unngå gruvedrift og nye storskala infrastrukturprosjekter som mega-dammer eller motorveier, er blant anbefalingene.
- Vi vet selvfølgelig at innføring av ny politikk tar tid. Samtidig finnes det i dag mange tiltak som er støttet av lokale urfolkssamfunn, universiteter og forskningsinstitusjoner. Nå trenger vi politisk vilje for å få det til, sier Flantua.
I tillegg trekker Flantua frem viktigheten av internasjonal involvering for å sikre Amazonas sin fremtid.
- Takket være globaliseringen, har vi tilgang til produkter fra hele verden til priser som ofte ikke representerer de menneskelige og miljømessige kostnadene. Landbruksekspansjonen har vært massiv i Amazonas på grunn av enorm internasjonal etterspørsel etter storfekjøtt, og soyabønner til dyrefor. Så vi er alle med på å bestemme Amazonas sin fremtid, sier Flantua.
Science-artikkelen kommer på et kritisk tidspunkt for Amazonas. Brasil har nettopp valgt ny president, og det er håp om at Lula da Silva vil gjøre mer for Amazonas enn sin forgjenger.
- Vi håper virkelig at storskala avskoging kan unngås, og dermed forhindre en ødeleggende dominoeffekt for det globale klimasystemet. Vi kan ikke sitte passivt og vente, vi må handle nå. Konsekvensene av å ikke handle vil bli katastrofale, avslutter Flantua.
Om forskeren:
Suzette Flantua, professor i biologi ved UiB og Bjerknessenteret
Professor Suzette Flantua mottok i 2021 stipend fra Trond Mohn Stiftelsen for hennes forskning som skal se nærmere på effekten av klimaendringer på biologiskmangfold på fjellet, nærmere bestemt alpine økosystemer i global skala.
Nøkkelord
Kontakter
Jin Sigve Mæland
Kommunikasjonsrådgiver
Mat.Nat.
Universitetet i Bergen
Tlf: +47 922 29 327
uib.no
Gudrun SylteKommunikasjonslederBjerknessenteret for klimaforskning
Tel:40856457gudrun.sylte@uib.noBilder



Lenker
Om Bjerknessenteret for klimaforskning
Følg pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Bjerknessenteret for klimaforskning på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Bjerknessenteret for klimaforskning
Rebekka Borsch utnemnd til ny styreleiar i Bjerknessenteret13.3.2023 14:20:17 CET | Pressemelding
Framhever viktigheita av eit utstrakt samarbeid med samfunn og næringsliv.
H.K.H. Kronprins Haakon besøker Bjerknessenteret for klimaforskning9.3.2023 12:20:07 CET | Presseinvitasjon
Onsdag 15. mars kl 1030- 1145 besøker H.K.H. Kronprins Haakon Bjerknessenteret for klimaforskning. Kronprinsen møter igjen forskere Kronprinsen samtalte med på Grønlandsisen i fjor sommer.
Er du en Klimavenn?14.2.2023 12:38:12 CET | Pressemelding
Sjekk hvordan du kan leve mer klimavennlig gjennom tv-serien Klimavenn. UiB, NORCE, Bjerknessenteret og Pandora Film lanserer i dag sesong 2 av tv-serien som skal inspirere barn og unge til å bidra til å leve mer klimavennlig. I sesong 2 møter du klasser på videregående skoler som deltar i ulike forskningsprosjekt.
Sjøis med fransk sprekk24.1.2023 16:34:13 CET | Pressemelding
En gruppe forskere ved Nansensenteret og Bjerknessenteret i Bergen har knukket koden for å realistisk modellere sjøis i Arktis. Ved hjelp av fransk berggrunnsteori, kan de modellere sjøis som sprekker opp slik de gjør i virkeligheten.
Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming22.12.2022 08:00:00 CET | Aktuelt
Havstrømmene i Nord-Atlanteren kan dempe temperaturstigningen i noen tiår av gangen. Klimaforsker advarer mot å ta dette som et tegn på at den globale oppvarmingen bremses.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom