Medietilsynet om ny medieansvarslov: – Styrker de redaktørstyrte medienes rolle

Den nye loven om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven) samler viktige bestemmelser som tidligere har vært spredd på flere ulike lover.

Nye regler om innholdet i kommentarfeltet

Alle medier som omfattes av loven skal ha en redaktør, det skal opplyses om hvem dette er og hvordan redaktøren kan nås. Poenget er å sikre publikum tydelig informasjon om hvem som har ansvar for mediet.

I tillegg foreslås regler om det brukergenererte innholdet, som er innlegg i kommentarfelt eller på ulike diskusjonsfora på avisens egne sider. Redaktøren har ansvar for å følge opp, men kan fri seg fra straff ved å handle raskt dersom det publiseres ulovlig innhold. Det legges også til rette for at brukerne og redaktørene kan varsle om og få beskjed om ulovlig innhold.

Den nye loven er teknologinøytral, og omfatter dermed medier uavhengig av hvilken plattform de publiseres på.

Kulturministeren mener det er viktig å verne om redaktørinstituttet

– Vi ser i dag at demokratiet og den offentlige samtalen utfordres på mange områder. Desinformasjon, hatefulle ytringer og andre utviklingstrekk truer den åpne og frie samfunnsdebatten som demokratiet vårt bygger på. Redaktørstyrte medier som vi kan ha tillit til er her en viktig del av forsvarsverket. Derfor er det nødvendig å verne om redaktørinstituttet for å sikre den frie og uavhengige journalistikken, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i en pressemelding.

Et hovedmål med den nye loven er å skape insentiver for god ledelse og kontroll av redaksjonelle medier basert på journalistetiske normer og prinsipper. Dette gjøres ved at redaktøren får en særlig uavhengig stilling og tar et utvidet rettslig ansvar for innholdet.

Her kan du lese forslaget til ny medieansvarslov