Medietilsynet og politiet mener: Ta nakenbildepraten for å forebygge
Halvparten av jentene og hver femte gutt på 13–14 år er blitt spurt om å dele nakenbilder av seg selv. Vi voksne bør starte samtalen om digital bildedeling tidligere enn vi kanskje tror.

Tidligere i januar la Medietilsynet fram tall fra undersøkelsen Barn og medier 2022 om unges erfaringer med deling av nakenbilder. Halvparten av de yngste jentene som har fått dette spørsmålet i undersøkelsen (13–14-åringer), har blitt spurt om å dele nakenbilder. Av guttene på samme alder har 20 prosent blitt spurt om å dele. Nær halvparten av jentene i alderen 13–18 år har fått tilsendt nakenbilder fra andre. Noen er fra venner eller kjæreste, men for jentene er det vanligst at bildene kommer fra ukjente.
Intimitet, tull og tillit
Redd Barna har i forbindelse med sin rapport «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» fra 2018, intervjuet en del ungdommer om hvorfor de deler nakenbilder. Flere fortalte da at nakenbilder kan være en morsom måte å flørte på og å øve seg på å fremstå som seksuelle subjekter. Noen sa også at det å dele nakenbilder kan sees på som et uttrykk for nærhet, intimitet og tillit mellom kjærester, eller mellom venner «på tull», for å vise frem undertøy og få bekreftelse og komplimenter for kroppen sin.
Samtidig kommer det frem i rapporten at mange unge opplever press om å dele bilder av seg selv eller om å videresende bilder de har mottatt, for eksempel i en kjæresterelasjon.
De unge ønsker støtte, ikke kjeft
Dette er det viktig at vi voksne er klar over – og vet hvordan vi bør forholde oss til. Ungdommene selv mener spredning av nakenbilder kan forebygges ved at de voksne får en større forståelse for hvor viktig bildedeling er i barn og unges hverdag, ifølge Redd Barnas rapport. De unge råder oss voksne til å åpne for en samtale både om positive og negative sider ved deling. Foreldre må vise forståelse for at ungdomstiden er en fase hvor man kan ta uoverveide valg, og skape en trygghet for at de unge har noen å snakke med dersom de kommer opp i problemer.
Det er viktig at unge føler seg trygge på at de kan fortelle om vonde opplevelser på nett eller noe dumt de selv har gjort, uten å få kjeft eller «straff», som for eksempel å bli nektet tilgang til telefonen, eller til den tjenesten der bildet er delt. I stedet ønsker de unge støtte og hjelp fra de nærmeste voksne.
Grensesetting og risikokunnskap
Samtidig er det viktig at grensesetting og risiko ved å dele seksualiserte bilder, blir snakket om både på skolen og på hjemmebane.
Det er viktig å få fram at det ikke er vanlig å dele nakenbilder – kun 15 prosent av 13–18-åringene har gjort dette, ifølge Barn og medier 2022. Det er også viktig å lære de unge å sette egne grenser, og formidle at de ikke må føle seg presset til å gjøre noe de ikke vil. Når man er ung, kan det være vanskelig å overskue konsekvenser av valg som blir tatt i øyeblikket. Å dele et nakenbilde, kan framstå som uskyldig moro i det det skjer. Men det er viktig å være klar over at risikoen for å miste kontrollen er stor, slik at bildene blir spredt videre. Å dele slike bilder med ukjente, kan også øke faren for utpressing og i verste fall overgrep. I tillegg bør ungdommene gjøres klar over at forhold rundt både å ta, oppbevare og spre seksualiserte bilder er ulovlig, og kan medføre straff.
Foreldremøte og samtaleguide
Presset om å dele bilder starter tidlig, og kanskje tidligere enn mange av oss voksne tror. Medietilsynet har laget en veiledning til foreldre som vil ta praten med sin ungdom, men som kanskje synes det er vanskelig å vite hvordan en slik samtale bør angripes. Nettpatruljen i politiet og Medietilsynet har også samarbeidet om et digitalt foreldremøte om bildedeling, som du kan se i opptak her. På foreldremøtet svarte vi på spørsmål fra publikum om både hva som er lov og ikke, og hva man kan gjøre for å hjelpe egne barn i å ta gode valg i møte med en krevende delingskultur. Mange unge trenger voksenstøtte, både for å få hjelp til å håndtere press, og til å gjøre riktige valg dersom uhellet er ute.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Anne Katrin Storsveen Oppegaard, leder for politiets Nettpatrulje i Oslo
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Foreldre lar barna få mobil og sosiale medier i frykt for at de skal falle utenfor7.2.2023 06:50:00 CET | Pressemelding
Frykt for utenforskap gjør at mange foreldre gir barna mobil og tilgang til sosiale medier tidligere enn de egentlig ønsker, viser en ny rapport fra Medietilsynet. – For at foreldrene skal føle seg tryggere på valgene de tar, bør det offentlige gi tydeligere og mer samstemte råd. Det ønsker Medietilsynet å bidra til, sier direktør Mari Velsand.
Lokale radio- og tv-kanalar kan nå søke støtte til å lage lokale program3.2.2023 10:18:47 CET | Pressemelding
Medietilsynet skal fordele fleire millionar kroner i støtte til lokalkringkastarar som skal lage lokale program. – Sidan lokalkringkastarane har avgrensa økonomi, sørger denne støtta for at lokale kringkastarar kan produsere program som det elles hadde vore vanskeleg å få laga, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Medietilsynet fordeler 4,6 millionar til forsking på medium og dataspel1.2.2023 07:10:00 CET | Pressemelding
Hovudtyngda av prosjekta som får støtte, handlar om kritisk medieforståing og tar utgangspunkt i utfordringar knytte til dagens mediebruk. – Vi støttar blant anna prosjekt om personvern og bildedeling av barn, og korleis innhald laga med kunstig intelligens påverkar samfunnet og enkeltmenneske, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Medietilsynet skal fordele 21,5 millionar til innovasjon i media27.1.2023 09:24:18 CET | Pressemelding
Medietilsynet skal fordele 21,5 millionar kroner i innovasjonsstøtte i 2023, og opnar no for søknader. – Innovasjonsstøtta skal gjere det lettare å digitalisere og drive innovasjon, særleg for små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, seier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
TV 2 får advarsel for brudd på reklameregler under ski-sprint25.1.2023 07:15:00 CET | Pressemelding
Medietilsynet har gitt TV 2 en advarsel etter at kanalen sendte reklame som gikk ut over seeropplevelsen under en verdenscup i langrennssprint. – Reklamesendingen førte til at seerne ikke fikk se hele sprinten i fullskjerm, sier direktør for juridisk og regulatorisk avdeling, Hanne Sekkelsten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom