«Barn som ikke er gamle nok til å være på sosiale medier, har ingenting der å gjøre», sa barne- og familieministeren nylig til P4. Men halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, viser Medietilsynets nye undersøkelse Barn og medier 2020. Det må vi voksne forholde oss til. Vi bør gjøre det på en aktiv og engasjert måte, sammen med barna våre.

Det er viktig å få fram at det ikke er forbudt for barn under 13 år å bruke sosiale medier, men de kan ikke opprette egen bruker på slike tjenester uten foreldrenes samtykke. Denne aldersgrensen er ikke satt for å beskytte barn mot potensielt skadelig innhold. Den er der fordi plattformene ikke har lov å samle inn og bruke personopplysningene til noen som er yngre enn 13 år, med mindre foreldrene har godkjent det. Verken barn eller foreldre bryter altså noen lov hvis barna oppretter egen profil på sosiale medier før de er 13.

Foreldre må avgjøre for sine barn

Det er fullt forståelig at mange foreldre synes det er vanskelig å vite om de skal si ja eller nei når en ni- eller tiåring vil ha TikTok eller Snapchat. Men det er barnets foresatte som må ta den avgjørelsen. Medietilsynets beste råd til alle foreldre er at de snakker grundig med barna sine før de slippes løs i det store digitale universet. Jo yngre barna er når de får mobil og sosiale medier, jo viktigere er foreldrenes interesse, veiledning og grensesetting.

Forklar barna hvordan sosiale medier fungerer, hva som er lurt og ikke. Viktige temaer er hvem det er greit å akseptere venneforespørsler av, hvor grensene går for hva det er lov å si om eller til andre, at noe innhold er der fordi det er betalt for, og at det ikke er tillatt å dele bilder av andre uten å spørre. Snakk også om tidsbruk. Og ikke minst: Vær et godt forbilde selv. Det kan også være smart å bli enige om noen regler – for eksempel om mobilfrie måltider, eller at telefonen ikke skal være på rommet om natten.

Både gleder og farer i sosiale medier

Vi voksne må forstå at sosiale medier er viktig for de fleste norske barn. 86 prosent av 9-18-åringene har mye kontakt med vennene sine i sosiale medier, viser Barn og medier 2020. Ungdommene opplever at sosiale medier er en veldig viktig del av hverdagen deres – mest på godt. Så er det selvsagt farer å være oppmerksomme på, og noen utsettes både for ubehagelige opplevelser og skadelig innhold. Det må vi ta på alvor – og der har både foreldre, skole, myndigheter og bransjen et ansvar. Barn trenger kritisk medieforståelse fra tidlig alder, og det er en oppgave vi ikke kan ta lett på. Vi må også gjøre det som er mulig for at negativ og ulovlig digital atferd stanses, og for at unge som trenger det, får hjelp.

De fleste opplever nettet som trygt

De voksne har alltid vært bekymret for barna. Hva vi bekymrer oss for har endret seg gjennom årene, og reflekterer den tiden vi til enhver tid lever i. Og vi skal bry oss. Vi skal ikke være naive. Men vi må heller ikke glemme at de aller fleste barn og unge opplever nettet som et bra sted å være. 93 prosent av de spurte i undersøkelsen EU Kids Online 2018 følte seg trygge på nettet.

Vi trenger en nasjonal strategi

Barn og unge er selv opptatt av å få kunnskap – for eksempel om hva som er lov og hvordan de skal håndtere ubehagelige opplevelser. Ungdommer som har deltatt på Medietilsynets workshops opplever at de lærer for lite om dette på skolen. Derfor er det bra at temaer som nettvett og kildekritikk nå får større plass i læreplanene. Men også lærere må få et kompetanseløft.

Heller enn å være opptatt av at barn ikke bør være på sosiale medier, bør barne- og familieministeren engasjere seg i hvordan det offentliges innsats kan styrkes og koordineres til beste for en aktiv og trygg digital hverdag. Det er på tide med en nasjonal strategi. Medietilsynet bidrar gjerne, sammen med andre som har en naturlig rolle i dette viktige arbeidet.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet