I Medietilsynets innspill til læreplanene i norsk og samfunnsfag for grunnskolen (1. - 10. trinn) understrekes betydningen av kritisk medieforståelse.
– For at elevene skal få god forståelse for demokrati og medborgerskap, mener vi det er svært viktig at de blir godt kjent med medias rolle i et velfungerende demokrati. Elevene må også utvikle sin digitale dømmekraft og kritiske medieforståelse for å kunne orientere seg i dagens dynamiske mediebilde og lære hva slags type informasjon og hvilke kilder man kan stole på, sier Velsand.

Mener gode læreplaner er nøkkelen

Velsand understreker at grunnleggende verdier som demokrati og ytringsfrihet ikke er noe som bør tas for gitt.
– Som mediebrukere har vi tilgang på enorme mengder informasjon fra alle slags kilder. Det gir store muligheter, men også utfordringer. Medielandskapet blir mer uoversiktlig og fragmentert, og det krever mer av oss som mediebrukere. Da må læreplaner og lærernes kompetanse oppdateres på viktige felt som eksempelvis kildekritikk, sier Velsand.

Medietilsynet skal bidra til å oppfylle statens mediepolitiske mål, som blant annet innebærer å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom å bidra til å styrke mediemangfoldet og den kritiske medieforståelsen i befolkningen.
Som et tiltak i dette arbeidet, lanserte Medietilsynet tidligere i høst sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet et undervisningsopplegg for ungdomsskolen som skal styrke elevenes kritiske medieforståelse.

Medietilsynets viktigste innspill til nye læreplaner

• Majoriteten av arbeidet med kildekritikk og kritisk medieforståelse skjer i faget norsk. Disse fagområdene ligger tett opp til digital dømmekraft, som samfunnsfaget har hovedansvar for. Læreplangruppene for disse to fagene må derfor jobbe sammen slik at planene utfyller hverandre på en god og helhetlig måte
• Kritisk medieforståelse og medienes rolle bør få en mer sentral plass i læreplanen som en del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Kritisk medieforståelse er viktig for et velfungerende demokrati, og er nødvendig for å kunne orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet som konsumeres, lages og deles. Bruk av kilder og kildekritikk er en viktig del av dette, men flere temaer, som produktplassering og kommersielt versus redaksjonelt innhold, er relevante og bør inkluderes
• Læreplanene bør presisere hva som ligger i begrepene «tekst» og «ulike typer kilder». Det er viktig å ikke begrense læreplanen til kun å gjelde skriftlige framstillinger, men inkludere også andre uttrykksformer – særlig medietekster – som for eksempel videoblogger, nyhetsmeldinger eller debatter på radio og TV, samt kommersielle budskap i form av plakater og filmer
• Digital dømmekraft er for snevert definert, og det er svært få krav til progresjon i læreplanskissen for samfunnsfag. Planene inneholder ingen perspektiver som viser at digital dømmekraft også handler om sosial og emosjonell digital kompetanse (nettvett)

Ifølge Utdanningsdirektoratet kom det inn totalt 7000 innspill til læreplanene, hvorav 1159 er kommentarer til norskplanen og 970 til planen for samfunnsfag. Alle innspillene er tilgjengelig på direktoratets nettsider under det enkelte fag.