Medietilsynet: EUs digitale lover må sikre medienes uavhengighet

EUs lovforslag om digitale tjenester (Digital Services Act) og digitale markeder (Digital Markets Act) har som mål å viske ut juridiske skiller mellom varer, tjenester og innhold som tilbys online og offline, styrke den digitale konkurransen og øke brukernes sikkerhet på nett.

DSA er en oppdatering av ehandelsdirektivet fra 2001, mens DMA er ny, og gjelder for tjenester med mer enn 45 millioner brukere i EU (10 prosent av befolkningen). Loven får store konsekvenser for Alphabeth (Google, YouTube, Android), Facebook (Facebook, Instagram, Snapchat), Bytedance (TikTok) og Apple (AppStore).

Reguleringen av den digitale økonomien blir styrket

Medietilsynet mener det er mye positivt med det nye regelverket som nå er under utforming i EU. – Reguleringen av den digitale økonomien blir styrket. Det tror vi kommer til å bidra til en mer rettferdig konkurranse på mediefeltet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

EUs lovforslag skal hindre dominerende aktører i å favorisere egne produkter og tjenester på sin plattform. I tillegg kommer det krav om mer åpenhet og innsyn i selskapenes algoritmer, brukerdata og hvordan annonser mikromålrettes til enkeltbrukere.

– Til tross for en vekst i digitale annonseinntekter, er det ikke nok til å kompensere for nedgangen i avisenes inntekter fra papirproduktene. De globale aktørene tar en stadig større del av annonseinntektene, også i det norske markedet. Konkurranse på like vilkår er en forutsetning for en sunn medieøkonomi framover, sier Velsand.

Lovforslaget har samtidig en ambisjon om å gjøre avstanden mellom mediebrukere og aktørene bak sosiale medier-tjenester mindre. Blant annet skal nasjonale myndigheter kunne kreve at ulovlig innhold fjernes raskere. Det legges opp til en mekanisme med nasjonale koordinatorer som skal overvåke nasjonale myndigheters håndtering av lovverket.

Det skal bli enklere å få fjernet ulovlig innhold

Medietilsynet er opptatt av at EUs nye digitale regelverk ikke må svekke ytringsfriheten og de redaktørstyrte medienes rolle.

– Regulering av innhold er svært forskjellig fra regulering av varer og tjenester, og ytringsfriheten og pressefriheten må tillegges stor vekt, sier Velsand.  

Medietilsynet er en del av European Regulatory Group of Audiovisual Media Services (ERGA), et nettverk av europeiske mediemyndigheter som rådgir EU-kommisjonen i mediepolitiske spørsmål. Medietilsynet har der tatt til orde for at DSA i større grad må verne om pressefriheten og ytringsfriheten.

– Loven bør tydeliggjøre at redaksjonelt innhold ikke skal kunne fjernes, verken av aktører som står bak sosiale medier eller av nasjonale myndigheter, sier Velsand.

Medietilsynet er også opptatt av at statlige inngrep i ytringsfriheten skal begrenses til ulovlig innhold, med hjemmel i nasjonal lovgivning. – Desinformasjon og hatefulle ytringer kan være svært skadelig selv når den er innenfor loven, men risikoen i å gi for store fullmakter til å fjerne innhold, er etter vår vurdering for store. Hensynet til ytringsfriheten må veie tyngst, sier Velsand.

Det tar trolig enda flere år før de to nye EU-forordningene blir vedtatt, og enda lenger tid før de blir en del av norsk lovgivning.

Les også Mari Velsands kronikk i DN Etterbørs: EUs digitale regelverk må verne om ytringsfriheten