Med bedre behandling vil flere kunne overleve hjerneblødning
Ny forskning fra UiT viser at de som overlever den første måneden etter en hjerneblødning, har 60 prosent høyere risiko for å dø i årene etter, sammenliknet med de som ikke får hjerneblødning.
Blant de som får hjerneblødning, dør det like mange i dag som på 90-tallet. Hvert år dør 5,5 millioner mennesker av hjerneslag. Det er den nest hyppigste dødsårsaken på verdensbasis.
Disse tallene er det mulig å gjøre noe med, sier førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, Maria Carlsson.
– Med forsterket behandling i akuttfasen, bedre forebygging og mer forskning, vil flere av de som får hjerneblødning kunne leve lenger, sier hun.
Unike funn i internasjonal sammenheng
Carlsson arbeider med en doktorgrad der hun blant annet ser på hvor lenge pasienter lever hvis de overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning. Hun har også sett på hva de dør av. Forskningsfunnene er presentert i tidsskriftet Stroke som er det viktigste internasjonale tidsskriftet innenfor hjerneslag.
Dette er resultatene fra arbeidet til Carlsson:
- Pasienter som overlever den første kritiske måneden etter en hjerneblødning, har en vedvarende 60 prosent økt risiko for å dø, sammenlignet med befolkningen generelt.
- Hjerte- og karsykdommer er årsaken til den økte risikoen for å dø.
- Blant de som overlever de første 30 dagene, er sjansen for langtidsoverlevelse redusert for de pasientene som bruker blodfortynnende medisiner, er røykere eller har høyt kolesterol på blødningstidspunktet.
- I løpet av de to siste tiårene har det ikke vært noen endring i langtidsoverlevelse.
- Det er behov for forsterket behandling i akuttfasen og økt kunnskap om forebyggende behandling etter en hjerneblødning.
Behov for forsterket behandling og bedre forebygging
Fram til nå har forskningen konsentrert seg om dødeligheten rett etter hjerneblødningen. Det finnes lite data om langtidsoverlevelse. Derfor er Carlssons funn viktige både i norsk og internasjonal sammenheng.
– Det er det unike designet til Tromsøundersøkelsen, der vi har vi helsedata om befolkningen over mange år, som har gjort forskning på langtidsoverlevelse mulig, forteller Carlsson.
Hva er det viktigste vi kan gjøre for at færre skal få hjerneblødning?
I følge Carlsson er svaret å behandle høyt blodtrykk. For høyt blodtrykk er den absolutt største risikofaktoren for hjerneblødning.
I tillegg ser hun at det er nødvendig å forsterke behandlingen i akuttfasen og tiden etter en hjerneblødning:
– En ny britisk studie viser at en mer effektiv organisering og aktiv behandling rett etter en hjerneblødning, kan øke overlevelsen. Det er også behov for å forbedre den forebyggende behandlingen etter en hjerneblødning, forteller hun.
Tromsøundersøkelsen utgjør en forskjell
Carlsson mener at UiT har en unik mulighet til å gjøre en forskjell innen hjerneblødning ved å bruke dataene fra Tromsøundersøkelsen.
– Vi kan for eksempel forske på nye risikofaktorer. Vi kan også analysere hvordan endringer i blodtrykk, bruk av blodfortynnende medikamenter, kolesterol og andre risikofaktorer påvirker forekomst og dødelighet.
Internasjonalt er man i gang med ny forskning, der forskerne ser på muligheten for å senke blodtrykket, bruke nye kirurgiske metoder eller stoppe en hjerneblødning ved hjelp av medikamenter. Det pågår også studier på så tidlig behandling som mulig.
– Kommer du tidlig til, så øker sannsynligheten for å finne behandlingsmetoder som bedrer prognosen.
Bedre behandling og forebygging vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, både for de som rammes av sykdommen, pårørende og samfunnet ellers.
– Ansvaret er bredt fordelt. Politikerne må satse på hjerneblødning, vi forskere må lage gode studier på feltet, og legene må forebygge og behandle pasientene både aktivt og godt.
– Jeg tror på en lysere framtid for de som får hjerneblødning, avslutter Carlsson.
Om hjerneblødning
- Hjerneblødning er én av tre typer hjerneslag, der en sprekk i blodkaret fører til at blodtilførselen til deler av hjernen blir skadet. Det er den farligste formen for hjerneslag og rammer 10–15 prosent av de som får slag. Den vanligste typen er hjerneinfarkt med blodpropp (80–85 prosent), og den minst utbredte er hjernehinneblødning der en utposning på et blodkar sprekker (5 prosent).
- Høyt blodtrykk og økende alder gir økt risiko, og det er mer vanlig blant menn enn kvinner. En livsstil med fysisk aktivitet, sunn mat og lite salt kan forebygge høyt blodtrykk og hjerneblødning.
Kilde: Maria Carlsson / UiT og lhl.no
Vil du vite mer?
I en tidligere forskningsartikkel viser Carlsson m.fl. at antallet som får hjerneblødning ikke har gått ned siden 1990-tallet: The impact of risk factor trends on intracerebral hemorrhage incidence over the last two decades-The Tromsø Study - PubMed (nih.gov)
Se Maria Carlsson uttale seg om behandlingstid i denne NRK-saken fra 2015: Nå får personer med hjerneslag raskere hjelp.
Her er andre artikler om hjerneslag:
Hjerneslag rammer hele familien | UiT
Hjerneblødning skjer langsomt (forskning.no)
Nøkkelord
Kontakter
Elisabet AaraasSenior kommunikasjonsrådgiverUiT Norges arktiske universitet
Tel:77 64 56 59Tel:97 11 94 55elisabet.aaraas@uit.noBilder
Lenker
Om UiT Norges arktiske universitet
Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet
Slik blir programmet til årets Blått kompass11.4.2024 13:17:22 CEST | Pressemelding
Havet vil spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet, noe det må tas hensyn til i forbindelse med gruvedrift på havbunnen, torskeoppdrett og kunstig intelligens. Men hvordan gjør vi det på best mulig måte?
Vinnere av UiT-prisene 20235.4.2024 16:00:26 CEST | Pressemelding
Under Årsfest-seremonien ble seks UiT-priser delt ut til dyktige forskere og undervisere ved universitetet. Prisene belønnes med diplom og 100.000 kroner.
Riktig retning, men ikke langt nok5.4.2024 13:12:37 CEST | Pressemelding
Opptak til høyere utdanning bør sikre at flere kommer raskere inn i utdanning på en rettferdig måte. Regjeringen tar skritt i riktig retning, men burde gått lenger.
– Vi er og forblir kompromissløse på kvalitet4.4.2024 07:45:00 CEST | Pressemelding
Norge har ikke råd til å stenge døra for motiverte og studiekompetente søkere til sykepleiestudiet. I stedet bør flere få muligheten til å gjennomføre et samfunnskritisk studium, der kravene for å komme gjennom skal være like høye som tidligere.
Visste du at fysisk aktivitet kan beskytte deg mot kroniske smerter?27.3.2024 10:44:35 CET | Pressemelding
En av grunnene er at det øker smertetoleransen din.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom