- Dette er en gledens dag for både villaksen og de som bruker elvene. Vi er et stort skritt nærmere å utrydde parasitten i Norge, og friskmeldinga i dag lover godt for den videre nasjonale sykdomsbekjempelsen, sier Geir Arne Ystmark, regiondirektør i region nord i Mattilsynet.

Parasitten er en innført fremmed art som kan utrydde hele bestander av villaks i smittede elver og er derfor høyt prioritert å utrydde fra norske vassdrag. Selv om friskmeldingen av Skibotnregionen er en viktig og gledelig milepæl, er Mattilsynet fortsatt bekymret for smitte fra vassdrag i våre naboland.

Alles ansvar å hindre spredning av smitte

Parasitten kan overleve flere dager i fuktige omgivelser og spres med fisk, fiskeutstyr, kanoer og vann fra smittede vassdrag og anlegg. Det er også forbudt å flytte fisk mellom alle elver og vann, og mellom forskjellige deler av samme vassdrag.

- Det er viktig at alle som ferdes i området hjelper til, slik at vi unngår ny smitte i vassdraget. Fiske- og annet vannsportutstyr som brukes i forskjellige vassdrag må enten tørkes eller desinfiseres. Vask og sløy fisken der du fikk den og bare slå ut vann i samme vassdrag som du hentet det, sier Geir Arne Ystmark.

Et omfattende friskmeldingsarbeid

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Skibotnelva i 1979. Senere ble den også funnet i andre elver i regionen, og siden 1988 er det gjennomført flere behandlinger av Skibotnregionen. Behandling mot parasitten i Skibotnregionen ble ferdigstilt i 2016, og deretter har området vært inkludert i friskmeldingsprogrammet fra 2017.

Friskmeldingen er et resultat av et omfattende bekjempelses-, reetablerings- og overvåkingsarbeid.Statsforvalteren i Troms og Finnmark har på oppdrag fra Miljødirektoratet hatt ansvaret for å sørge for å bekjempe parasitten, bevare og reetablere fiskebestandene. Mattilsynet har ansvaret for overvåkningen og smittereduserende tiltak, og Veterinærinstituttet har utført det praktiske arbeidet.

Med dagens friskmelding vil Skibotnregionen fra 2023 inngå i nasjonalt overvåkningsprogram for Gyrodactylussalaris.

--- 

Fakta Gyrodactylus salaris:

• Lakseparasitten er en ca. 0,5 mm stor parasitt som angriper lakseyngel i ferskvann.
• Parasitten er introdusert til Norge gjennom innførsel av fremmed laks og regnbueørret minst fire ganger.
• Parasitten er den største menneskeskapte trusselfaktoren mot norske laksebestander. Bekjempelse av parasitten har derfor høy prioritet. Utryddelse av parasitten medfører også at risikoen for smittespredning til nye områder reduseres.
• Parasitten har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner.
• I Norge har Gyrodactylus salaris vært påvist i totalt 50 vassdrag fordelt på 17 smitteregioner. Utryddingstiltak mot parasitten har i betydelig grad redusert utbredelsen. I dag er 31 vassdrag friskmeldte, 12 vassdrag venter på friskmelding etter behandling og åtte vassdrag gjenstår som infiserte - fire i Drivaregionen og fire i Drammensregionen. 

Fakta bekjempelse av Gyrodactylus salaris:

• Mattilsynet har ansvaret for overvåking, forebygging og smittebegrensende tiltak.
• Miljødirektoratet har ansvaret for tiltak for å utrydde parasitten, bevare laksebestandene samt gjenoppbygge bestandene etter bekjempelse.
• Fylkesmannen i den respektive smitteregionen er tiltakshaver for bekjempelse av parasitten, samt bevaring og reetablering av fiskebestandene.
• Veterinærinstituttet er nasjonalt kompetansesenter for genbank for villaks og for kjemiske tiltak mot parasitten, og er internasjonalt referanselaboratorium på Gyrodactylus salaris.
• Veterinærinstituttet gjennomfører behandling og program for overvåking, friskmelding og reetablering av fisk på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

For mer informasjon om Gyrodactylus salaris og bekjempelse av sykdommen se Mattilsynet, Veterinærinstituttetog Miljødirektoratet.