Matproduksjon i koronavirusets tid

Midt i den globale krisen som vi nå befinner oss i, er det mange kjenner på behovet for beredskap. Har vi nok sykesenger på sykehusene våre? Har vi nok helsepersonell, tester og smittevernutstyr for at helsesektoren skal fungere normalt? Og hva om de omfattende tiltakene for å stoppe spredningen av sykdommen også rammer verdenshandelen – vil vi ha nok mat i butikkene da?

– Aldri har vel bonden vært viktigere, uttalte leder for Norges Bondelag.

Utviklingsfondet kunne ikke vært mer enige.

I Norge er alle som jobber i landbruket med på listen over samfunnskritiske funksjoner som en del av «forsyningssikkerhet». Foreløpig fungerer forsyningskjedene som normalt. Butikkene har matvarer på lager, og den norske bonden steller dyra sine og forbereder årets dyrkingssesong, men med ekstra forholdsregler for å holde seg og familien friske. Fortsatt råder det imidlertid stor usikkerhet om hvordan situasjonen vil utvikle seg, og bondeorganisasjoner melder at reiserestriksjoner kan hindre tilgangen på viktig arbeidskraft kommende måneder.

Viruset sprer seg i afrikanske land

Samtidig får vi stadig rapporter om at viruset sprer seg til områder som frem til nå har vært relativt forskånet. 17. mars melder NRK at det nå er 26 land på det afrikanske kontinentet som har bekreftede smittetilfeller av viruset.

- I landene hvor vi jobber er det fortsatt lite utbredt smitte, men vi følger nøye med på utviklingen, sier Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet. - I tillegg frykter vi at det er store mørketall.

I Etiopia er det per 19. mars seks bekreftede smittetilfeller, ifølge verdens helseorganisasjon. I land som Etiopia, Mosambik, Malawi og Somalia vil en kraftig spredning av viruset kunne få katastrofale konsekvenser. Her er store deler av befolkningen allerede er svært sårbare, og landene har lite utbygget infrastruktur og et presset helsevesen. Det er også bekymringsverdig at både Somalia, Etiopia og Kenya fortsatt kjemper mot konsekvensene av det store utbruddet av svermende gresshopper tidligere i år.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.utviklingsfondet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Utviklingsland har dårlig kapasitet til å håndtere konsekvensene av koronaviruset. Ekteparet Xasan og Xukun og deres barn bor på landsbygda nord i Somalia, hvor over fem mllioner mennesker mangler tilgang til helsetjenester. 

Kritisk for kaffeeksporterende småbønder

Guatemala har nylig hatt sitt første dødsfall på grunn av koronaviruset. Myndighetene har nå innført strenge restriksjoner, lignende de vi har i Norge. Det er kun matbutikker og apotek som får holde oppe, og alle grensene til landet er stengt. Hvis flyten av varer også stopper opp er dette dårlig nytt for landets kaffebønder. Mange småbønder i Guatemala er helt avhengige av å produsere kaffe som eksporteres ut av landet. Stopper vareflyten også opp vil mange miste sitt levebrød.

Økt sult og fattigdom

Epidemier har tidligere gått hardt ut over menneskers matforsyning. Ebolautbruddene i de afrikanske landene Guinea, Liberia og Sierra Leone i 2014 førte til kraftige økninger i matvarepriser i de rammede områdene, blant annet på grunn av brudd i viktige forsyningskjeder.

Akkurat hvordan koronapandemien vil påvirke den globale matsituasjonen vet vi fortsatt lite om. Men allerede i dag er det over 820 millioner mennesker som ikke har tilgang til nok mat. Dette tallet vil fort kunne gå drastisk opp. International Food Policy Research Institute anslår at spredningen av koronaviruset kan føre til at ytterligere 14 millioner mennesker vil falle under den såkalte fattigdomsgrensen. Ni millioner av dem er mennesker som lever på landsbygda i utviklingsland.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.utviklingsfondet.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Nå gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Mat må vi ha, og vi må stå sammen for å sikre matforsyningen i krisetid. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media

De sårbare rammes hardest

Ved en større økonomisk krise vil konsekvensene for verdens matsikkerhet selvsagt bli enda større. Og slik som i de fleste kriser er det de som har minst fra før som mest sårbare som blir hardest rammet.

– Det vi er aller mest bekymret for nå er at småbøndene vi støtter står i fare for å rammes av en pandemi som de er helt ubeskyttet mot, samtidig som vår og andre organisasjoners innsats må settes på vent, sier Odegard. – Vi jobber på spreng med å få oversikt og er i tett kontakt med landkontor og lokale partnere i alle landene hvor vi jobber.

Oppretter koronafond

For å styrke relevante tiltak i lokalsamfunnene før, under og etter en eventuell epidemi vil Utviklingsfondet nå opprette et eget koronafond.

- Vi tror matsikkerheten kan bli satt på prøve dersom dette blir så ille som mange frykter. Der har vi spesialkompetanse å bidra med, avslutter Odegard.

Matvareberedskap er kriseberedskap

Mat er et grunnleggende behov og tilgang til nok mat er en menneskerett. I kriser er robuste og tilpasningsdyktige matsystemer som sikrer matvareberedskap helt avgjørende.

Og til alle bønder der ute vil Utviklingsfondet gjerne si stå på – dere har en av verdens viktigste jobber!