Mange veterinærer sliter: – Det er en givende, men energikrevende jobb

– Jeg er ikke overrasket. Det er ikke uvanlig at jeg hører om kollegaer som har tatt selvmord, sier veterinær Trude Mostue.

Mostue har lang erfaring som veterinær. Hun har sin veterinærutdannelse fra England, har drevet sin egen dyreklinikk her i Norge, og jobber nå som sjefsveterinær for Firstvet.

– Jeg har selv syntes det har vært tøft å jobbe i klinikk. Det har vært dager der jeg kom hjem fra jobb og var helt tappet for energi. Jeg var helt tom og hadde ikke noe å gi til verken kjæreste, familie eller andre. Jeg orket ingenting, forteller hun.  

Bekymringsfulle funn

Nesten tre fjerdedeler av landets 3700 veterinærer deltok i undersøkelsen som kartlegger veterinærers psykiske helse. Totalt følte 682 at livet ikke var verdt å leve det siste året.

– Dessverre er ikke funnene veldig overraskende. Det er gjort lignende undersøkelser i andre land som viser samme tendens. En tidligere studie viser også at veterinærer i Norge hadde dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen. Sett i sammenheng er disse funnene bekymringsfulle, sier veterinær og stipendiat ved Universitetet i Oslo, Helene Seljenes Dalum.

I tre år har Dalum arbeidet med forskningsprosjektet NORVET. Studien er en tverrsnittstudie og kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men hun ser flere mulige forklaringer på hvorfor yrket kan være belastende.

–  Mange veterinærer jobber alene i distrikt med mye ansvar. Det er få kolleger å støtte seg på i avgjørelser der det kan stå om liv og død. Avliving av dyr og høye emosjonelle krav er en del av hverdagen. Høyt arbeidspress, ugunstig arbeidstid, og lav lønn er også faktorer som er verdt å nevne, forteller forskeren.

Et ensomt yrke med mye ansvar

Trude Mostue kjenner seg igjen i forklaringene til Dalum. Hun tror veldig mange har en feil oppfatning av hva det å være veterinær faktisk innebærer.

– Å være veterinær komplisert og krevende. Det er et veldig givende yrke, men også energikrevende som kan gå utover psyken. De aller fleste tenker at det er koselig å jobbe med søte dyr, og det er det jo, men det å være veterinær handler om mye mer enn det. Det er mange heftige avgjørelser som vi må ta helt alene. Det er en nokså ensom jobb, forteller Mostue.

Må håndtere menneskers følelser

Som veterinær er det ikke bare dyret du skal ta deg av. For hver hund, katt eller kanin som kommer inn døra på dyreklinikken, er det en eier som er bekymret og veldig glad i sin pelskledde venn. Kjæledyret kan ha fått en skade, være syk eller kanskje det er dyrets siste time i livet.

– Det er mange følelser knyttet til menneskets kjæledyr. Store deler av en dyrleges arbeidsdag handler om å håndtere menneskers ulike følelser. Det kan være fortvilelse, sinne, tristhet og også glede. Som omsorgspersoner er det vanskelig å ikke bli påvirket av disse følelsene. Du tar de innover deg. Det kan være krevende, sier Mostue.

Legeyrket har mange av de samme arbeidsbelastningene som veterinærer. Det å overlevere dårlige nyheter til pasienter og hvordan håndtere mennesker i vanskelige situasjoner, er en del av hva en legestudent får opplæring i løpet av studiet. Slik er det ikke hos veterinærstudentene.

– Mange veterinærer opplever overgangen fra studiet til arbeidslivet som overveldende. Det er lite undervisning knyttet til det med emosjoner. Emosjonelle krav kan være en kilde til arbeidsstress og oppleves som belastende. Det arbeides nå med en ny studieplan til veterinærene der håndtering av krevende kliniske situasjoner skal være en del av opplæringen, forteller Dalum.

Et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk

Det har vært en stor medisinsk utvikling innen veterinærmedisinen de siste tjue årene. Flere dyr kan i dag behandles, men behandlingen koster ofte flere tusener av kroner. Dalum forklarer at folk ikke alltid forstår hvor dyrt det er å drive en dyreklinikk med moms og uten statlig støtte.

– Dyra våre betaler ikke skatt og alle utgifter må dekkes av den enkelte dyreeier. Det er ikke det samme som når vi går til fastlegen vår. Veterinærer blir derfor ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk.

Mostue har erfart både hvordan det er å være kunde på klinikk og det å drive egen klinikk. Hun mener at det trengs en større forståelse fra kunder om hvorfor kostnadene er slik de er.

– Å slippe å stå i diskusjoner rundt kostnadsnivået oppe i det hele tror jeg hadde hjulpet mye for oss veterinærer, sier Mostue.

Arbeidsgiver har et viktig ansvar

Psykiske plager er en av de viktigste årsakene til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging.

– Arbeidsgiver har et viktig ansvar i å forebygge og sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne trygghet mot psykiske skadevirkninger. Sett psykisk helse på agendaen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Fem råd til forebyggende arbeid

Arbeidstilsynet har fem råd til hvordan arbeidsplassen kan jobbe forebyggende:

1. Kartlegg og risikovurder

Et viktig utgangspunkt for forebygging er at arbeidsgiver, sammen med arbeidstakerne, kartlegger og risikovurderer arbeidsmiljøet i virksomheten.

– Finn ut av hvilke forhold i arbeidet som kan føre til eller forverre psykiske plager. En grundig kartlegging gir et godt utgangspunkt for å vurdere om du kan fjerne eller redusere risiko for arbeidsrelaterte psykiske plager, sier Vollheim.

Det er en rekke forhold i arbeidet som bør inngå i en slik kartlegging. For eksempel er høye emosjonelle krav, rollekonflikter, mobbing, og jobbusikkerhet kjente .

2. Identifiser relevante forebyggende tiltak.

Start med tiltak på områder der det er høyest risiko. Noen ganger får man ikke fjernet en risikofaktor, men man kan organisere arbeidet slik at konsekvensene blir mindre alvorlige

3. Ta arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte med på råd - de vet ofte best hvor skoen trykker
4. Diskuter risikovurderingen og forslag til tiltak i arbeidsmiljøutvalget eller andre HMS-grupper som dere har
5. Søk gjerne bistand fra bedriftshelsetjenesten

For veterinærer som arbeider mye alene og har få å støtte seg på sin arbeidsplass, kan det være nyttig å organisere et fellesskap med andre veterinærer.

– Det å snakke om krevende situasjoner på jobb, dele erfaringer om hvordan de kan forebygges og håndteres, er viktig for å forebygge psykiske plager, sier Vollheim.

Er du veterinær og trenger noen å snakke med?

• Kollegahjelpen i Den norske veterinærforening 
• Arbeidslivstelefonen 225 66 800
• Din fastlege
• For øyeblikkelig hjelp, ring legevakt på 116117
• Mental Helse har døgnåpen hjelpetelefon 116 123
• Kirkens SOS har krisetelefon på 22400040 (døgnåpen)