Mange fikk koronastøtte raskt

Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, trengte mange sektorer hjelp til å klare seg gjennom den økonomiske krisen. Stortinget vedtok en rekke tiltak for å redde virksomheter og arbeidsplasser.

De hardest rammede fikk støtte

Riksrevisjonen har sett på de fem søknadsbaserte tilskuddsordningene som gjaldt fra mars til oktober 2020.

Les rapporten her

Undersøkelsen viser at ordningene kom på plass - og fungerte - raskt, og at bedriftene og virksomhetene som var hardest rammet, fikk støtte.

– Samtidig ser vi at det er grupper som ikke fikk støtte, selv om de kan ha hatt behov for det, og at noen måtte vente uforholdsmessig lenge, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

De små falt utenfor

Flere av ordningene hadde kriterier som førte til at små aktører kan ha falt utenfor. Innenfor frivillighet og idrett var det for eksempel mange små lag og organisasjoner som ikke kunne søke fordi inntektstapet måtte være på minst 25 000 kroner.

Noen ventet lenge

De aller fleste av de 43 000 som søkte på de fem ordningene, fikk støtte raskt, men det finnes noen unntak. Til den andre runden i kulturordningen var det mange som måtte vente lenge på penger. En årsak var at Kulturrådet måtte avvente en utvidelse av rammen for ordningen. I tillegg innførte departementet et krav om utvidet kontroll av alle søknader på over en million kroner. For medieordningen tok det hele seks måneder fra vedtaket i Stortinget til utbetalingene skjedde.

Noen få fikk mye

Undersøkelsen viser også at innenfor alle ordningene fikk flertallet en relativt liten sum, mens et fåtall mottok svært store beløp. Eksempelvis mottok åtte bedrifter 17 prosent av det totale beløpet som var satt av til næringslivet, mens 14 virksomheter fikk 30 prosent av kaka til kulturordningen. For kulturordningen ble det i den tredje runden (oktober-desember) innført et tak på 3,5 millioner kroner per søker.

Lite svindel og misbruk

Ordningene var i stor grad tillitsbaserte. Mye av informasjonen søkerne måtte oppgi for å få støtte, var basert på egenerklæringer. Dette var en forutsetning for fortgang, men det økte også risikoen for misbruk.

Etatene som har delt ut tilskuddene, har til nå avdekket få tilfeller av svindel og misbruk. I mange saker hvor det er funnet feil, har årsaken vært misforståelser og feil utfylling av søknader. Offentliggjøringen av tildelinger blir trukket fram som et viktig forebyggende tiltak.

Samtidig viser undersøkelsen at ingen fikk et formelt ansvar for kontroll på tvers av alle ordningene. Etatene som delte ut pengene, forteller at de i liten grad har hatt anledning til å gjøre slike kontroller.

– Vi mener at kontroller på tvers av pågående og fremtidige ordninger er et viktig virkemiddel for å redusere risikoen for misbruk, sier Foss.