Mange fikk koronastøtte raskt

Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, trengte mange sektorer hjelp til å klare seg gjennom den økonomiske krisen. Stortinget vedtok en rekke tiltak for å redde virksomheter og arbeidsplasser.
De hardest rammede fikk støtte
Riksrevisjonen har sett på de fem søknadsbaserte tilskuddsordningene som gjaldt fra mars til oktober 2020.
Undersøkelsen viser at ordningene kom på plass - og fungerte - raskt, og at bedriftene og virksomhetene som var hardest rammet, fikk støtte.
– Samtidig ser vi at det er grupper som ikke fikk støtte, selv om de kan ha hatt behov for det, og at noen måtte vente uforholdsmessig lenge, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
De små falt utenfor
Flere av ordningene hadde kriterier som førte til at små aktører kan ha falt utenfor. Innenfor frivillighet og idrett var det for eksempel mange små lag og organisasjoner som ikke kunne søke fordi inntektstapet måtte være på minst 25 000 kroner.
Noen ventet lenge
De aller fleste av de 43 000 som søkte på de fem ordningene, fikk støtte raskt, men det finnes noen unntak. Til den andre runden i kulturordningen var det mange som måtte vente lenge på penger. En årsak var at Kulturrådet måtte avvente en utvidelse av rammen for ordningen. I tillegg innførte departementet et krav om utvidet kontroll av alle søknader på over en million kroner. For medieordningen tok det hele seks måneder fra vedtaket i Stortinget til utbetalingene skjedde.
Noen få fikk mye
Undersøkelsen viser også at innenfor alle ordningene fikk flertallet en relativt liten sum, mens et fåtall mottok svært store beløp. Eksempelvis mottok åtte bedrifter 17 prosent av det totale beløpet som var satt av til næringslivet, mens 14 virksomheter fikk 30 prosent av kaka til kulturordningen. For kulturordningen ble det i den tredje runden (oktober-desember) innført et tak på 3,5 millioner kroner per søker.
Lite svindel og misbruk
Ordningene var i stor grad tillitsbaserte. Mye av informasjonen søkerne måtte oppgi for å få støtte, var basert på egenerklæringer. Dette var en forutsetning for fortgang, men det økte også risikoen for misbruk.
Etatene som har delt ut tilskuddene, har til nå avdekket få tilfeller av svindel og misbruk. I mange saker hvor det er funnet feil, har årsaken vært misforståelser og feil utfylling av søknader. Offentliggjøringen av tildelinger blir trukket fram som et viktig forebyggende tiltak.
Samtidig viser undersøkelsen at ingen fikk et formelt ansvar for kontroll på tvers av alle ordningene. Etatene som delte ut pengene, forteller at de i liten grad har hatt anledning til å gjøre slike kontroller.
– Vi mener at kontroller på tvers av pågående og fremtidige ordninger er et viktig virkemiddel for å redusere risikoen for misbruk, sier Foss.
Nøkkelord
Kontakter
Stian FjelldalPressekontakt
Tel:915 43 760stian.fjelldal@riksrevisjonen.noBilder

Om Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen
30 prosent av drikkevannet når fortsatt ikke fram21.2.2023 12:30:00 CET | Pressemelding
Myndighetene har ikke gjort nok for å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann, viser Riksrevisjonens nye undersøkelse. Det er kritikkverdig og kan gå utover folks liv og helse, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Pressekonferanse i dag om trygt drikkevann21.2.2023 07:30:00 CET | Presseinvitasjon
Riksrevisjonen har undersøkt hva myndighetene har gjort for å trygge drikkevannet. Velkommen til pressekonferanse på Teams kl. 12:30 i dag.
Digital pressekonferanse 21. februar om drikkevann17.2.2023 13:24:31 CET | Presseinvitasjon
I 2014 ble det fastsatt nasjonale mål om drikkevannskvalitet, lekkasjer og fornyelse i vannledningsnettet. 83 prosent av befolkningen får drikkevannet sitt fra kommunal vannforsyning og det er 50 000 km kommunale vannledninger i Norge. Riksrevisjonen har undersøkt hva myndighetene har gjort for å trygge drikkevannet.
Dårlig samordning kan få alvorlige konsekvenser for digital sikkerhet2.2.2023 13:00:00 CET | Pressemelding
Justis- og beredskapsdepartementet ivaretar ikke ansvaret de har for digital sikkerhet i sivil sektor godt nok. Det viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen. Dette kan få alvorlige konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.
Pressekonferanse i dag kl. 13: Digital sikkerhet i sivil sektor2.2.2023 08:00:00 CET | Presseinvitasjon
Digital sikkerhet er viktig for hele samfunnet og krever god samordning. I dag presenterer Riksrevisjonen en undersøkelse av myndighetenes arbeid med digital sikkerhet i sivil sektor. Velkommen til pressekonferanse kl. 13.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom