Lengre vekstsesong gir større dyrkingsmuligheter
Krigen mellom Russland og Ukraina får store følger for verdens korntilgang. De to landene sto i 2021 for tilsammen 28 prosent av den globale hveteeksporten og drøyt 26 prosent av den globale byggeksporten.
Mens norske politikere og bønder diskuterer mulighetene for å øke norsk kornproduksjon, åpner klimaendringene for å tenke nytt om arter, sesong og antall avlinger.
Starter tidligere
Fra 1960 og frem til i dag har vekstsesongen i Oslo blitt nær en halv dag lengre for hvert år, ifølge forskere fra de finske og norske meteorologiske instituttene. Det har gitt Oslo en 12 dager lengre vekstsesong i løpet av de siste tretti årene, sammenlignet med perioden før 1990.
I Bergen har sesongen strukket seg med 18 dager over en tilsvarende periode. For Trondheim dreier det seg om 7 dager, mens vekstsesongen for Tromsø er forlenget med 10 dager.
Vekstsesongen kan defineres som antall dager med middeltemperaturen på fem grader eller mer.
– Det er viktig at vi utnytter vekstsesongen, men vi trenger å vite mer om hva slags arter som egner seg, blant annet fordi temperaturen gjerne varierer litt opp og ned i starten og slutten av sesongen, sier klimaforsker Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt.
Det er først og fremst om våren at vekstsesongen har utvidet seg. Det ser man også i andre nordiske land, der man grovt sett kan regne med at den temperaturbestemte vekstsesongen startet 15 dager tidligere og var 23 dager lengre i 2019 enn i 1950.
Fortsetter å utvide seg
Beregninger viser at vekstsesongen i Norge kan bli forlenget med 1 til 2 måneder mot slutten av århundret, noen steder enda mer. Dette anslaget forutsetter moderate klimautslipp. Her gjelder den korteste utvidelsen for områder som ligger et stykke unna kysten. I kystnære strøk kan sesongen utvide seg med opp til 2 måneder – i Lofoten og enkelte andre kyststrøk opp mot 3 måneder.
Blir utslippene høyere, kan sesongen utvide seg med 2 til 3 måneder, med en lignende fordeling på innland og kyststrøk. Ytterst ved kysten fra Nord-Vestlandet til lengst i nord kan den bli så mye som 4 måneder lengre.
Ikke bare temperatur
Det er riktignok mer enn temperaturen som må klaffe for at jordbrukerne skal få utnyttet den forlengede sesongen.
Nattefrost kan ødelegge en tidlig avling. I 2019 var april unormalt varm mange steder i landet. Så kom mai med frostnetter som tok knekken på frukttrærne flere steder, blant annet i Telemark.
Mens mai kan være lunefull i Sør-Norge, med store forskjeller på temperaturen fra dag til dag, er juni like vekslende i nord.
– Starter sesongen tidligere enn før, tror vi det kan komme enda flere slike temperaturvekslinger. Da øker faren for å få avlingene ødelagt. Dette jobber vi med å finne ut mer om, og vi kommer til å ta med oss resultatene inn i den neste rapporten “Klima i Norge 2100”, sier Inger Hanssen-Bauer.
Regn, snø og sol
Nedbør kan også være problematisk. For bonden er det for eksempel ikke tilrådelig å jobbe på et vått jorde.
– Er jorda for våt i periodene man sår eller høster, risikerer man å ødelegge den med tunge landbruksmaskiner, sier Inger Hanssen-Bauer.
– At tørke kan gi svært små avlinger lærte vi grundig i 2018, men mye nedbør kan være verre enn tørke i forhold til kvaliteten av avlingene. Det opplevde vi for eksempel i Sør-Norge i 2017. Selv om avlingene i rekordåret 2018 ble små, var kvaliteten høyere enn året før, som var vått og ga større avlinger.
Gevinsten av flere varme dager om høsten kan også reduseres når dagene blir kortere og sola forsvinner tidligere på ettermiddagen.
– Det hjelper ikke at det er varmt hvis det ikke er lyst, sier Hanssen-Bauer.
Om våren er det dessuten lite hjelp i økt temperatur dersom det fortsatt ligger snø på bakken.
Selvdyrking
Spiller resten av naturen på lag, kan temperaturen gi oss en lengre periode å dyrke nyttevekster på. Det er det flere enn bøndene som kan dra nytte av.
Selvdyrking er en trend både for folk med tilgang til jord og for dem som bare har noen potter på en balkong. Ifølge Nationen sier 1 av 3 spurte i en undersøkelse fra HUI Research og Plantasjen at de vil dyrke spiselige planter i år.
Kontakter
Pernille AmdahlKommunikasjonsrådgiverMeteorologisk institutt
Tel:41685884pernillea@met.noBilder
Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Elbil uten piggdekk gir bedre luftkvalitet23.4.2024 14:31:48 CEST | Pressemelding
Å bytte ut fossilbil med elbil er en del av løsningen for å få ned luftforurensning, særlig i tettbygde strøk. Men bare dersom elbileiere kjører uten piggdekk om vinteren, viser ny forskning.
Europa 2023: Flom, hetebølger og rekordstore skogbranner22.4.2024 04:00:00 CEST | Pressemelding
2023 var et av de våteste og varmeste årene som noen gang er registrert i Europa. Året var preget av rekordstore skogbranner, alvorlige marine hetebølger og store ødeleggende flommer.
Mars måned var våtest østafjells2.4.2024 16:19:14 CEST | Pressemelding
Flere stasjoner med mer enn 100 års drift har satt nedbørrekorder i mars, og en god del av nedbøren var snø. På topp troner Drangedal i Telemark med 220,2 millimeter.
Store forskjeller for sjøisen i Arktis22.3.2024 13:08:30 CET | Pressemelding
Framstredet har denne vinteren hatt mye mer sjøis enn på flere år, mens Barentshavet har vært preget av store områder med åpent hav. Nå ser forskerne på hvilken betydning rekordvarmt hav har hatt for sjøisen.
Klimaendringer som går på helsa løs14.3.2024 14:42:05 CET | Pressemelding
Bangladesh er av landene i verden som er mest utsatt for klimaendringer. Det har blitt varmere og antallet hetebølger har økt kraftig, også i monsuntiden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom