Norsk institutt for naturforskning - NINA

Lav har høy verdi for klimaet

Del

Reinlav er mer enn fôr for rein. Denne soppen, som utgjør en stor del av vegetasjonen i nordområdene, har en kjølende effekt og bidrar til å regulere klimaet.

Slike lavmatter reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Derfor spiller de en viktig rolle i klimasystemet. Denne er dominert av kvitkrull og ligger på Håmmålsfjellet i Innlandet. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Slike lavmatter reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Derfor spiller de en viktig rolle i klimasystemet. Denne er dominert av kvitkrull og ligger på Håmmålsfjellet i Innlandet. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA

Den lyse overflaten til kvitkrull og andre lyse reinlav reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Refleksjon av solvarme kalles albedo, og heldekkende matter av lyse reinlav har den høyeste albedoen av alle vegetasjonstyper i verden.

– Av alle naturlige overflater på jorda er det kun snø, is og lys skjellsand som har høyere albedo enn lys reinlav. At havisen er redusert ansees som en av de viktigste årsakene til at Arktis er blitt varmere, fordi havisen da reflekterer mindre solvarme, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forhindrer at andre vekster vokser

Når reinlav får danne sammenhengende matter, danner de en barriere som hindrer plantefrø fra å nå ned til jordsmonnet. Siden de ikke kan konkurrere mot busker og lyng ved å vokse raskt, forhindrer de i stedet at slike vekster får etablere seg.

– Disse sammenhengende mattene spiller en viktig, men lite anerkjent, rolle i klimasystemet. Siden busker hindres i å vokse opp, dannes det i løpet av vinteren en heldekkende snøflate som reflekterer solvarme til langt ut i juni, forteller Bjerke.

Lav kjøler ned klimaet

Stikker det busker eller trær opp av snødekket, smelter det raskere. Det skyldes at stammene og greinene varmes opp av sola, noe som deretter fører til at snøen rundt tiner stadig lengre unna. På den måten har lav en kjølende effekt på klimaet i løpet av vinteren og våren.

I det kalde nord er refleksjon av solvarme en særlig viktig del av samspillet mellom klima og vegetasjon. Bjerke mener dette er et viktig poeng når skogplanting og andre arealendringer diskuteres. Hva slags natur er det som erstattes, og hvilke økosystemtjenester er det vi mister?

Plantasjeskog kan øke oppvarmingen

– Selv om opptaket av karbondioksid (CO2) er høyt i en plantasjeskog, kan dette bli annullert av en lavere albedo. I verste fall vil plantasjeskogen bidra til økt oppvarming. Dette ser vi særlig i granplantasjer, som er mørke og tette året rundt, der det verken er plass til sammenhengende lavmatter eller et jevnt solreflekterende snødekke gjennom vinteren, sier Bjerke.

Lagringen av CO2 i tradisjonelt skogbruk er også utsatt for skogbrann og ekstremvær. Derfor må det anses som et svært ustabilt klimatiltak sammenlignet med å bevare stedegen vegetasjon med høy albedo, slik som reinlav.                          

Hva er lav?

  • Lav er sopp som dyrker grønnalger eller cyanobakterier, likt koraller som dyrker grønnalger i havet.
  • Lav og koraller er eksempler på symbiotiske organismer. Samlivet med encellede grønnalger eller cyanobakterier gjør at lav har et annet utseende og en annen vekststrategi enn andre sopper.
  • Blant annet er lavene synlige året rundt, ikke bare om høsten når sporene skal spres.
  • Lav er dominerende vekstform på omtrent 7 prosent av landjordas overflate og er mest utbredt i arktiske, alpine og nedbørsfattige områder.
  • Lavmattene utgjør en viktig fôrkilde for rein spesielt om vinteren. Størsteparten av lavmattene er formet av fem arter: lys reinlav, grå reinlav, svartfotreinlav, kvitkrull og gulskinn.

Kontakter

Bilder

Slike lavmatter reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Derfor spiller de en viktig rolle i klimasystemet. Denne er dominert av kvitkrull og ligger på Håmmålsfjellet i Innlandet. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Slike lavmatter reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Derfor spiller de en viktig rolle i klimasystemet. Denne er dominert av kvitkrull og ligger på Håmmålsfjellet i Innlandet. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Last ned bilde
Kvitkrull på nært hold. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Kvitkrull på nært hold. Foto: Jarle W. Bjerke, NINA
Last ned bilde

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom