Lav har høy verdi for klimaet
Den lyse overflaten til kvitkrull og andre lyse reinlav reflekterer solvarme i langt større grad enn gress, stauder, busker og trær. Refleksjon av solvarme kalles albedo, og heldekkende matter av lyse reinlav har den høyeste albedoen av alle vegetasjonstyper i verden.
– Av alle naturlige overflater på jorda er det kun snø, is og lys skjellsand som har høyere albedo enn lys reinlav. At havisen er redusert ansees som en av de viktigste årsakene til at Arktis er blitt varmere, fordi havisen da reflekterer mindre solvarme, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forhindrer at andre vekster vokser
Når reinlav får danne sammenhengende matter, danner de en barriere som hindrer plantefrø fra å nå ned til jordsmonnet. Siden de ikke kan konkurrere mot busker og lyng ved å vokse raskt, forhindrer de i stedet at slike vekster får etablere seg.
– Disse sammenhengende mattene spiller en viktig, men lite anerkjent, rolle i klimasystemet. Siden busker hindres i å vokse opp, dannes det i løpet av vinteren en heldekkende snøflate som reflekterer solvarme til langt ut i juni, forteller Bjerke.
Lav kjøler ned klimaet
Stikker det busker eller trær opp av snødekket, smelter det raskere. Det skyldes at stammene og greinene varmes opp av sola, noe som deretter fører til at snøen rundt tiner stadig lengre unna. På den måten har lav en kjølende effekt på klimaet i løpet av vinteren og våren.
I det kalde nord er refleksjon av solvarme en særlig viktig del av samspillet mellom klima og vegetasjon. Bjerke mener dette er et viktig poeng når skogplanting og andre arealendringer diskuteres. Hva slags natur er det som erstattes, og hvilke økosystemtjenester er det vi mister?
Plantasjeskog kan øke oppvarmingen
– Selv om opptaket av karbondioksid (CO2) er høyt i en plantasjeskog, kan dette bli annullert av en lavere albedo. I verste fall vil plantasjeskogen bidra til økt oppvarming. Dette ser vi særlig i granplantasjer, som er mørke og tette året rundt, der det verken er plass til sammenhengende lavmatter eller et jevnt solreflekterende snødekke gjennom vinteren, sier Bjerke.
Lagringen av CO2 i tradisjonelt skogbruk er også utsatt for skogbrann og ekstremvær. Derfor må det anses som et svært ustabilt klimatiltak sammenlignet med å bevare stedegen vegetasjon med høy albedo, slik som reinlav.
Hva er lav?
- Lav er sopp som dyrker grønnalger eller cyanobakterier, likt koraller som dyrker grønnalger i havet.
- Lav og koraller er eksempler på symbiotiske organismer. Samlivet med encellede grønnalger eller cyanobakterier gjør at lav har et annet utseende og en annen vekststrategi enn andre sopper.
- Blant annet er lavene synlige året rundt, ikke bare om høsten når sporene skal spres.
- Lav er dominerende vekstform på omtrent 7 prosent av landjordas overflate og er mest utbredt i arktiske, alpine og nedbørsfattige områder.
- Lavmattene utgjør en viktig fôrkilde for rein spesielt om vinteren. Størsteparten av lavmattene er formet av fem arter: lys reinlav, grå reinlav, svartfotreinlav, kvitkrull og gulskinn.
Kontakter
Jarle W. BjerkeSeniorforsker
Tel:+4791864155jarle.bjerke@nina.nohttps://www.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspx?AnsattID=18087Bilder
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom