Laks som vokser unaturlig fort endrer økosystemet i elva
- Fra før visste vi at rasktvoksende fisk påvirker annen fisk, men våre resultater viser at de også på kan påvirke og endre andre deler av økosystemet, som bunndyr, produksjon av organisk materiale gjennom fotosyntese (primærproduksjon) og nedbrytning av løv.
Det sier Line Sundt-Hansen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med franske, norske, kanadiske og svenske forskere har hun nylig publisert en artikkel i Journal of Fish Biology om forsøkene de gjorde ved NINA Forskningsstasjon Ims.
Vidvinkelblikk på rasktvoksende laks
I Nord-Amerika er det utviklet en laks med et innsatt gen for veksthormon som gir den unaturlig rask vekst. I Norge er oppdrettslaks avlet fram for å vokse raskt. De norske forskerne har lenge forsket på og kjent til at når slik rasktvoksende laks rømmer og svømmer opp i elvene, påvirker de villaksen negativt. Men de franske kollegene deres kom med et forslag som tok vekk skylappfokuset på fisk. Franskmennene ville finne ut hvilke effekter slike fisk med unaturlig rask vekst kan ha på hele økosystemet.
- Jeg har studert effekter av oppdrettslaks på villaks i 30 år, og ble overrasket da de franske økologene hadde en mye bredere tilnærming og ville studere effekten av en rasktvoksende fisk på hele økosystemet, sier Kjetil Hindar, seniorforsker i NINA.
Kunstige elver gir forskningsmuligheter i særklasse
I Sandnes ligger en forskningsstasjon utenom det vanlige. En naturlig elv med fiskefelle, kunstige elvestrekninger og utstyr til eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk, gjør forskningsstasjonen unik. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.
Derfor var det her det internasjonale teamet kunne gå bredt ut og studere effektene på hele økosystemet.
- NINA Forskningsstasjon Ims er velegnet til å studere økosystemeffekter i ferskvann, siden vi har halv-naturlige bekker fra 1 til 100 kvadratmeter der vi kan regulere både temperatur og næringsgrunnlag. Dessuten har vi en toveis fiskefelle i den nærliggende elva Imsa, sier Hindar.
Et uventet verktøyskrin
Deler av utstyrslista til forsøkene var til forveksling lik handlelista til en byggmester.
- Vi la ut mursteiner for å samle vanninsekter. Mursteinene hadde hull som gjør de attraktive for kolonisering av vanninsekter, og de ga vekt til forankring av poser med løv. Mengden av vanninsekter ble målt ved å samle og telle alle bunndyr innenfor en fast ramme, forteller Sundt-Hansen.
Flislegging av elver sto også på agendaen. Flisene brukte forskerne for å se på produksjon av begroingsalger. De er elvas primærprodusenter og vokser via fotosyntese på flisene. Algeproduksjonen ble målt fotometrisk, det vil si med et instrument om måler klorofyll a, ved forsøkets slutt
- Og så plukket vi bjørkeblader som ble lagt ut i bur hvor insekter går inn og ut, for å se hvor fort de bladene ble nedbrutt, forklarer Sundt-Hansen.
De målte også nedbryting av blader i bur av tettvevd stoff, der nedbrytingen kun skjer via mikroorganismer.
– Dette ga oss muligheter til å måle både primærproduksjon, sekundærproduksjon (algespisende bunndyr) og nedbryting, som er viktige prosesser i alle økosystem, forklarer Sundt-Hansen.
Fikk endrede egenskaper og adferd – og påvirker hele økosystemet i elva
Ved hjelp av veksthormon injisert i bukhulen til laksungene skapte Sundt-Hansen sammen med økosystemforsker Julien Cucherousset og deres kolleger en hurtigvoksende laks, for å se hvordan dette påvirket resten av artene og prosessene i elva. Laksen som fikk veksthormon endret en rekke egenskaper som er kjent for å påvirke hvordan økosystemet fungerer, som aktivitet og atferd, bruk av elva, næringsvalg og hva de tisset ut.
De så også at de endrede egenskapene påvirket bunndyr, primærproduksjon og nedbryting av løv.
- Vårt studie viser at det er viktig å se på hele økosystemet når en skal vurdere hvilken påvirkning utsatt eller rømt fisk med raskt vekst har på naturen, da det kan ha en påvirkning ikke bare på fisk, men på andre viktige arter og prosesser i elva, avslutter Sundt-Hansen.
Les artikkelen: onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jfb.14904?af=R
Nøkkelord
Kontakter
Kjetil HindarNINA
Tel:934 66 746Tel:934 66 746kjetil.hindar@nina.noLine Sundt-HansenNINA
Tel:984 21 195Tel:984 21 195line.sundt-hansen@nina.noBilder
Lenker
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom