Norsk institutt for naturforskning - NINA

Laks som vokser unaturlig fort endrer økosystemet i elva

Del

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

De to eksperimentelle elvene i elveparken på Ims ga forskerne muligheten til å undersøke hvordan økosystemet i elva ble påvirket når de satte ut rasktvoksende laks. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA
De to eksperimentelle elvene i elveparken på Ims ga forskerne muligheten til å undersøke hvordan økosystemet i elva ble påvirket når de satte ut rasktvoksende laks. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA

-        Fra før visste vi at rasktvoksende fisk påvirker annen fisk, men våre resultater viser at de også på kan påvirke og endre andre deler av økosystemet, som bunndyr, produksjon av organisk materiale gjennom fotosyntese (primærproduksjon) og nedbrytning av løv.

Det sier Line Sundt-Hansen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med franske, norske, kanadiske og svenske forskere har hun nylig publisert en artikkel i Journal of Fish Biology om forsøkene de gjorde ved NINA Forskningsstasjon Ims.

Vidvinkelblikk på rasktvoksende laks

I Nord-Amerika er det utviklet en laks med et innsatt gen for veksthormon som gir den unaturlig rask vekst. I Norge er oppdrettslaks avlet fram for å vokse raskt. De norske forskerne har lenge forsket på og kjent til at når slik rasktvoksende laks rømmer og svømmer opp i elvene, påvirker de villaksen negativt. Men de franske kollegene deres kom med et forslag som tok vekk skylappfokuset på fisk. Franskmennene ville finne ut hvilke effekter slike fisk med unaturlig rask vekst kan ha på hele økosystemet.

-        ­Jeg har studert effekter av oppdrettslaks på villaks i 30 år, og ble overrasket da de franske økologene hadde en mye bredere tilnærming og ville studere effekten av en rasktvoksende fisk på hele økosystemet, sier Kjetil Hindar, seniorforsker i NINA.

Kunstige elver gir forskningsmuligheter i særklasse

I Sandnes ligger en forskningsstasjon utenom det vanlige. En naturlig elv med fiskefelle, kunstige elvestrekninger og utstyr til eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk, gjør forskningsstasjonen unik. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Derfor var det her det internasjonale teamet kunne gå bredt ut og studere effektene på hele økosystemet.

-        NINA Forskningsstasjon Ims er velegnet til å studere økosystemeffekter i ferskvann, siden vi har halv-naturlige bekker fra 1 til 100 kvadratmeter der vi kan regulere både temperatur og næringsgrunnlag. Dessuten har vi en toveis fiskefelle i den nærliggende elva Imsa, sier Hindar.

Et uventet verktøyskrin

Deler av utstyrslista til forsøkene var til forveksling lik handlelista til en byggmester.

-        Vi la ut mursteiner for å samle vanninsekter. Mursteinene hadde hull som gjør de attraktive for kolonisering av vanninsekter, og de ga vekt til forankring av poser med løv. Mengden av vanninsekter ble målt ved å samle og telle alle bunndyr innenfor en fast ramme, forteller Sundt-Hansen.

Flislegging av elver sto også på agendaen. Flisene brukte forskerne for å se på produksjon av begroingsalger. De er elvas primærprodusenter og vokser via fotosyntese på flisene. Algeproduksjonen ble målt fotometrisk, det vil si med et instrument om måler klorofyll a, ved forsøkets slutt

-        ­Og så plukket vi bjørkeblader som ble lagt ut i bur hvor insekter går inn og ut, for å se hvor fort de bladene ble nedbrutt, forklarer Sundt-Hansen.

De målte også nedbryting av blader i bur av tettvevd stoff, der nedbrytingen kun skjer via mikroorganismer.

–       Dette ga oss muligheter til å måle både primærproduksjon, sekundærproduksjon (algespisende bunndyr) og nedbryting, som er viktige prosesser i alle økosystem, forklarer Sundt-Hansen.

Fikk endrede egenskaper og adferd – og påvirker hele økosystemet i elva

Ved hjelp av veksthormon injisert i bukhulen til laksungene skapte Sundt-Hansen sammen med økosystemforsker Julien Cucherousset og deres kolleger en hurtigvoksende laks, for å se hvordan dette påvirket resten av artene og prosessene i elva. Laksen som fikk veksthormon endret en rekke egenskaper som er kjent for å påvirke hvordan økosystemet fungerer, som aktivitet og atferd, bruk av elva, næringsvalg og hva de tisset ut.

De så også at de endrede egenskapene påvirket bunndyr, primærproduksjon og nedbryting av løv.

-        Vårt studie viser at det er viktig å se på hele økosystemet når en skal vurdere hvilken påvirkning utsatt eller rømt fisk med raskt vekst har på naturen, da det kan ha en påvirkning ikke bare på fisk, men på andre viktige arter og prosesser i elva, avslutter Sundt-Hansen.

Les artikkelen: onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jfb.14904?af=R

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

De to eksperimentelle elvene i elveparken på Ims ga forskerne muligheten til å undersøke hvordan økosystemet i elva ble påvirket når de satte ut rasktvoksende laks. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA
De to eksperimentelle elvene i elveparken på Ims ga forskerne muligheten til å undersøke hvordan økosystemet i elva ble påvirket når de satte ut rasktvoksende laks. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA
Last ned bilde
Last ned bilde
Her gir forskerne fisken veksthormon eller kontrollbehandling .Bildet er tatt på Ims forskningsstasjon.
Her gir forskerne fisken veksthormon eller kontrollbehandling .Bildet er tatt på Ims forskningsstasjon.
Last ned bilde
Denne forsøksfisken ble satt ut i elveparken på Ims etter at fisken hadde blitt behandlet med veksthormenon eller kontrollbehandling (placebo). Under kontrolerte forhold i kunstige elver kunne forskerne følge med på hvordan den rasktvoksende fisken påvirket livet i elva. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA.
Denne forsøksfisken ble satt ut i elveparken på Ims etter at fisken hadde blitt behandlet med veksthormenon eller kontrollbehandling (placebo). Under kontrolerte forhold i kunstige elver kunne forskerne følge med på hvordan den rasktvoksende fisken påvirket livet i elva. Foto: Line Sundt-Hansen / NINA.
Last ned bilde
Forskerne målte primærproduksjon, hvor mye alger som produseres, ved hjelp av instrumentet som heter Benotorch, som er et instrument om måler klorofyll a. Foto: LIne Sundt-Hansen / NINA
Forskerne målte primærproduksjon, hvor mye alger som produseres, ved hjelp av instrumentet som heter Benotorch, som er et instrument om måler klorofyll a. Foto: LIne Sundt-Hansen / NINA
Last ned bilde

Lenker

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom