Kystverket

Kystverket vil styrke satsingen på digitalisering

Del

Økt skipstrafikk, mer aktivitet i kyst- og havområdene, større klimautfordringer, og ny teknologi i rask utvikling setter nye og høyere krav til Kystverket. For å opprettholde og styrke dagens sjøsikkerhetsnivå langs kysten, må satsingen på innovasjon og teknologi trappes opp.

Et av fokusområdene i Kystverkets digitaliseringsarbeid er tilrettelegging av viktig seilasrelatert informasjon i digitale kart om bord i fartøy. Bedre informasjonsflyt mellom myndigheter og skipsfarten kan styrke sikkerheten til sjøs. Foto: Kystverket.
Et av fokusområdene i Kystverkets digitaliseringsarbeid er tilrettelegging av viktig seilasrelatert informasjon i digitale kart om bord i fartøy. Bedre informasjonsflyt mellom myndigheter og skipsfarten kan styrke sikkerheten til sjøs. Foto: Kystverket.

Over 80 prosent av norsk import og eksport og drøyt halvparten av norsk innenrikstransport går sjøveien. Sikker og effektiv sjøtransport er derfor avgjørende for å sikre et bærekraftig norsk næringsliv og verdiskaping langs kysten. Analyser viser at vi kan forvente en økning i skipstrafikk langs norskekysten frem mot 2040. Det medfører økt risiko for ulykker, med mindre man setter inn flere forebyggende tiltak.

‒ For å ivareta et høyt sikkerhetsnivå og en effektiv sjøtransport, og samtidig ivareta miljø- og klimahensyn, må vi i årene fremover styrke vårt arbeid innen digital utvikling av mer forenklede, brukervennlige og effektive tjenester, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Vil styrke sjøtransportens fortrinn

De siste ti årene har det skjedd en stor teknologisk utvikling innen sjøtransport. Mye tyder på at nye digitale hjelpemidler som elektroniske kartsystem (ECDIS) og AIS (automatisk identifikasjonssystem) er tatt i bruk på nesten alle skip, og at det har bidratt til å styrke sjøsikkerheten i norske farvann. Flere digitaliserte informasjonstjenester kan tilrettelegge for mer optimale seilaser og bedre trafikkflyt. Samtidig vil brukervennlige digitale informasjonstjenester bidra til å redusere faren for menneskelige feil og sjøulykker, og at mange oppgaver kan utføres sikrere og mer effektivt. Nyttepotensialet, dersom alle skip i norske farvann fullt ut tar i bruk digitale tjenester, er i en rapport som DNV GL har laget for Kystverket anslått til å kunne være opp mot 300 millioner kroner årlig*.

Ifølge Maritim verdiskapingsrapport 2020, utarbeidet av Maritimt Forum, er sysselsettingen i den norske maritime klyngen på vei oppover. Koronapandemien kan imidlertid redusere den økonomiske veksten og potensielt prognosen for maritim industri, og nye lavkostland kan utkonkurrere norsk industri.

‒ Koronapandemien har vist oss at sjøtransporten er en robust og driftssikker transportform, og at den har en kritisk rolle i å ivareta sikker og forutsigbar flyt av varer og gods. En av de største utfordringene våre framover blir å styrke og bevare sjøtransportens fortrinn som effektiv, sikker og miljøvennlig transport, påpeker kystdirektøren og legger til:

‒ Gjennom samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer og industri kan vi å utvikle smarte, klimavennlige og konkurransedyktige produkter som kan styrke norsk konkuranseevne og verdiskapning.

Digitale tjenester for sikker og effektiv seilas

Med utgangspunkt i E-navigasjon, et globalt konsept for økt digitalisering som skjer i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, jobber Kystverket i dag med digitalisering av maritime informasjonstjenester for å forenkle og tilrettelegge nødvendig informasjon for navigatører. Et av fokusområdene er viktig seilasrelatert informasjon i digitale kart.

Mer effektiv informasjonsflyt mellom myndigheter på land og skipsfarten kan bidra til å redusere arbeidsbelastningen for navigatører og derved styrke sjøsikkerheten. Kystverket jobber spesielt med digitalisering av informasjons- og sjøsikkerhetstjenester som skip mottar fra myndigheter, som informasjon fra sjøtrafikksentraltjenester, sikkerhetsrelatert informasjon, varsling av farer, kvalitetssikrede seilingsruter, informasjon om vær og sjøforhold, og informasjon knyttet til losing og anløpsrapportering.

Må følge med i utviklingen

For at Kystverket skal kunne følge den raske utviklingen på teknologiområdet og legge til rette for teknologiskiftet i sjøtransporten, er det nødvendig å tilpasse kommunikasjonssystemene langs kysten og etablere nødvendige IKT-funksjoner for å legge til rette for formidling av digitale tjenester til skipsfarten. For å ivareta dette har Kystverket i neste Nasjonal transportplan foreslått en satsing på om lag 20 millioner kroner årlig over flere år.

Men det vil alene ikke være nok. For å understøtte alle de maritime myndighetene i Norge har Kystverket foreslått å delta i videre satsing på styrket overvåking av skipstrafikken i havområdene, i samarbeid med Forsvaret og Norsk Romsenter. Samtidig må Kystverket ta i bruk mer automatiserte systemer for bedre utnyttelse av datamengder som samles inn gjennom sjøtrafikkovervåkingen. Da får man mer sjøsikkerhet ut av ressursinnsatsen. Derfor er det lagt inn en ytterlige satsing på digitalisering, forskning og utviklingsarbeid, og større pilotprosjekter fra 2024.

‒ Vi må følge opp utviklingen av automatiserte løsninger og de pilotprosjektene som kommer som følge av denne utviklingen. Vi må være rustet for å utvikle og bygge opp nødvendige plattformer for datadeling og tjenester, som både sjøtransporten, havnene og andre næringsaktører i sjøarealene vil etterspørre for å kunne utvikle sikre og effektive løsninger med utstrakt bruk av stordata, sier Arset.

Forvalter og deler store mengder data

Gjennom BarentsWatch og SafeSeaNet samarbeider Kystverket systematisk med andre myndigheter om utvikling av digitale tjenester for å styrke sjøsikkerhet, beredskap og samfunnssikkerhet, med brukerbehov og medvirkning som viktige prinsipper.

Kystverket forvalter store mengder maritime data og mottar hvert år opptil åtte milliarder AIS-meldinger som viser skipstrafikkens bevegelser til enhver tid. Data om maritime aktiviteter er et viktig kunnskapsgrunnlag for blant annet fiskeriforvaltning, miljøforvaltning, grensekontroll, og beredskap. Maritime trafikkdata deles med andre myndigheter og er også gjort tilgjengelig og søkbar for publikum i kystdatahuset.no.

Med prioriteringene som Kystverket har foreslått i høy budsjettramme i Nasjonal Transportplan, vil eksisterende systemer og digitale tjenester kunne oppgraderes og videreutvikles. Aktiviteter innen forskning og utvikling vil støtte opp om utviklingen av E-navigasjon, maritim ITS, økt digitalisering, cybersikkerhet, og ytterligere deling og tilgjengeliggjøring av store data.

* Nytteeffekter for digitalisering av maritime service portfolios. Kystverket. DNV GL rapport 2020-0213

Faktaboks:

  • St.meld.nr. 35 (2015-2016) På rett kurs anslo en trafikkøkning i norske farvann på ca. 40 prosent fram mot 2040, med en proporsjonal økning i ulykkesfrekvensen dersom man ikke setter inn ytterligere sjøsikkerhetstiltak.
  • Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk og beskriver hvilke mål og prinsipper regjeringen legger til grunn for den. Det er gjennom NTP Kystverket får sine budsjetter og det er denne planen som styrer hvilke ressurser og hvilke prioriteringer vi skal gjøre langs kysten.
  • Kystverket har levert innspill til hva vi ønsker å prioritere i neste NTP (2022-2033). Vi er i forslaget bedt om å prioritere ut fra to økonomiske rammer, en lav ramme (ramme A), der fokuset vil være på lovpålagte oppgaver og daglig drift, med lite rom for utvikling, og en høyere ramme (ramme B) der Kystverket i tillegg til løpende drift og tjenester vil ha ressurser til å være en utviklingsorientert myndighet. Se forslaget her
  • Høy budsjettramme i NTP:
    • Gir en høy grad av måloppnåelse.
    • Gir rom for omstilling og digitalisering av tjenester og kapasitet til kvalitet i myndighetsutøvelse.
    • Opprettholder det høye sjøsikkerhetsnivået, og ny teknologi kan tas i bruk fortløpende.
    • Styrker Kystverkets rolle som pådriver for utvikling og øker fokuset på kunnskapsutvikling og formidling.
    • Sikrer at deling av data, digitalisering av tjenester og FoU/innovasjon er integrert i alle virksomhetsområder.
    • Næringsrettede pilotprosjekter kan gjennomføres.
    • Gir ressurser til en reell satsing på digitalisering, FoU og pilotprosjekter.
    • Åpner for at Kystverket kan ta i bruk ny teknologi raskt, og bidrar til at ulike teknologier utvikles raskere og på lag med sjøtransporten og norsk næringsliv.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Et av fokusområdene i Kystverkets digitaliseringsarbeid er tilrettelegging av viktig seilasrelatert informasjon i digitale kart om bord i fartøy. Bedre informasjonsflyt mellom myndigheter og skipsfarten kan styrke sikkerheten til sjøs. Foto: Kystverket.
Et av fokusområdene i Kystverkets digitaliseringsarbeid er tilrettelegging av viktig seilasrelatert informasjon i digitale kart om bord i fartøy. Bedre informasjonsflyt mellom myndigheter og skipsfarten kan styrke sikkerheten til sjøs. Foto: Kystverket.
Last ned bilde

Om Kystverket

Kystverket
Kystverket
Sorenskriver Bulls gate 3
6002 Ålesund

07847http://www.kystverket.no

Kystverket er ein nasjonal etat for kystforvalting, sjøsikkerheit og beredskap mot akutt forureining. Kystverket arbeider aktivt for ein effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringas behov for framkome og effektive hamner. Kystverket driv førebyggande arbeid og reduserer skadeeffektane ved akutt forureining, og medverkar til ein bærekraftig utvikling av kystsona. Kystverket ligg under Samferdselsdepartementet.

Følg saker fra Kystverket

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Kystverket på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Kystverket

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom